Brev fra student i India

Da jeg ble spurt om å skrive en reiseskildring om studieoppholdet i India, ble jeg rådvill. Hva skulle jeg skrive? Problemet er ikke at det for lite å skrive om, men at det er for mye. Det er så mange dimensjoner i studiehverdagen vår, så mye vi opplever og ser og forholder oss til at det blir vanskelig å oppsummere. Så i stedet for å prøve på ”alt sammen”, skal jeg plukke ut noen hovedmomenter.

Først og fremst er det varmt å studere i Pondy. Det er varmt på en helt annen måte enn jeg noen gang har opplevd før. Jeg har vært på kysten av Kenya, for eksempel, men det var peanøtter i forhold til dette. Høstsemesteret begynner med intens hete og slutter med noe du kan leve med. Vårsemesteret begynner kjølig og blir varmere og varmere. For meg var varmen noe av det vanskeligste med å komme til India, men det er antagelig fordi jeg har problemer med varme i utgangspunktet. Det er ingen tilfeldighet at avsnittet om varme kommer først! Mange er så heldige at de bare kan observere at det er varmt, trekke på skuldrene og fortsette med det de gjør. Det er en nyttig evne i Pondicherry. For de som er nervøse: Det går an å betale ekstra for å få air condition på rommet. Det ble min løsning. På den måten har jeg et sted der jeg kan få litt fri fra varmen. Våte sjal og lavt tempo på alt man gjør er et annet triks.

Studiehverdagen er intens, i alle fall for oss som går Fred og Konflikt. Her legges det mye vekt på obligatoriske aktiviteter som forelesninger, seminarer og workshops. Vi på F&K er inne i den tredje av tre moduler nå; teori omkring konfliktløsning og fredsarbeid. Vi har hatt dyktige forelesere hele veien, som har gitt oss mye ”kjøtt på beinet” i forhold til pensumlitteraturen. En vanlig dag i uka ser slik ut: Frokost, forelesning i to timer, en stund fri, lunsj og så buss hjem til byen. Noen ganger har vi et totimers seminar, og vi har hatt workshops som har vart hele dagen, men den vanligste tidsplanen er slik jeg skisserte ovenfor. Dette gir rutine i hverdagen, og måltidene skaper et samlingspunkt slik at man får snakket med medstudenter og lærere. Studiesenteret er en nydelig, liten oase utenfor mas og kjas i Pondy. Her er strand, basseng, grønne planter og hyggelige ansatte som gjør alt for at vi skal trives.

Å studere handler ikke bare om det man gjør på skolen. I starten slet mange med å lese på grunn av varmen og alle de nye inntrykkene. Det er ikke som hjemme hvor du har lesesal, stillhet og et klima det går an å være i. Her må man tenke smart og skape ro rundt seg selv for å få lest. For de som tror at det å studere med Kulturstudier er ferie med litt studier attåt: Tro om igjen. Vi er her nede i en relativt kort periode, og intensiteten blir deretter. Man må lese ganske mye for å henge med. En del finner små, rolige kafèer med air condition rundt om i byen. Mange leser på studiesenteret. Den lille kafèen coffee.com har blitt et stamsted for flere av oss – på bekostning av leseroen, men desto mer verdsatt for sosialisering.

Uansett er det lurt å være forberedt på at det er en utfordring å få lest her nede. Det er så mange andre ting som lokker, og varmen gjør en stakkars nordboer sløv og slapp. Likevel, dersom man er oppmerksom på dette fra starten av bør det gå helt fint.

Studentene bor på tre ulike steder. Singh house, Raj Maison og Maison Raja (ja, de to siste er nesten helt like navn, det er forvirrende i starten) har hver sine kvaliteter og særtrekk. Selv bor jeg på Raj Maison, og er veldig fornøyd. Her bor man hos et middelaldrende ektepar som har tatt oss under sine vinger. Det første Mama Rani sa til meg da jeg kom var at mens jeg er her, skal jeg tenke på henne som en mor. Det føles godt å bli tatt hånd om når man er overveldet av en ny kultur, et nytt klima og en helt ny hverdag.

For det må sies at India er mye. Det var lett å sitte i Norge og snakke om at ”til høsten skal jeg studere i India, det blir nok spennende”. En trygg barriere av tid og rom skilte meg fra den opplevelsen jeg nå står midt oppi. Det er noe helt annet å faktisk være her. Det er her språket vårt kommer til kort, og jeg klarer ikke å formidle hvorfor det var så heftig å komme hit til India. Hvorfor kulturen slo meg midt i ansiktet, og hvorfor jeg synes det var så vanskelig å tilpasse meg en ny hverdag her. Den beste forklaringen jeg kan komme opp med er at alle de små sanseinntrykkene vi får til daglig, som vi er vant til og kjenner og forstår, plutselig erstattes av en masse andre sanseinntrykk som vi ikke er vant til og ikke forstår.

Forrige helg var langhelg. Det betyr torsdag og fredag fri, og muligheten for å reise et stykke vekk. Folk kom tilbake med mange ulike historier, og nye inntrykk av India. Hvert sted man reiser til her, er annerledes. Skikker, vaner, måter å kle seg på, til med små ting som hvordan og hvor mye man betaler rickshaw-sjåførene og hvor pålitelige veibeskrivelser folk gir når du spør på gata, er ulikt fra by til by. Ikke minst endrer naturen seg fra sted til sted. Mens noen koste seg med strandliv i Goa, dro jeg for eksempel opp i fjellene mellom Tamil Nadu og Kerala. Der oppe er det kjølig og friskt, og jeg hadde en hel dag der jeg gikk i fullstendig uberørt jungel, badet i et rent fossefall og nøt å endelig ha stillhet omkring meg. Stillhet er ellers ikke det man finner mest av i India.

Noe av det viktigste når man kommer til et fremmed land og en fremmed kultur er å ha gode personer tilgjengelig som kan gi deg den hjelpen og støtten du trenger. Jeg synes Kulturstudier er helt unike på dette feltet. Lederne tar godt vare på studentene, og er alltid tilgjengelige, både i person og på telefon. I tillegg har de stor forståelse for at det å studere i India ikke bare innebærer læring på et akademisk plan, men også et personlig. For mange er det å komme hit en stor utfordring, en slags mestringsøvelse om du vil, og lederne tar dette på alvor. De er personer like mye som de er ledere. Det er viktig.

Jeg er allerede godt over halvveis i mitt semester i India, og har begynt å tenke på hvordan jeg vil se tilbake på disse månedene. Jeg har kommet til at ”eventyr, på godt og vondt” vil være beskrivende. Vondt, fordi det er ubehagelig å bli konfrontert med en kultur som er så ulik ens egen. Godt, fordi studentene blir så godt ivaretatt av teamet rundt Kulturstudier. I tillegg til å lose oss gjennom et akademisk intensivt semester, hjelper de oss å se det vakre og det magiske ved India.

For meg vil dette semesteret gi meg lærdom og innsikt jeg vil bære med meg resten av livet. Til dere som skal hit i vårsemesteret: Forbered dere på en spennende prosess! You will never be the same.

- Kristin Toverud Klaveness