En aprildag i Nicaragua

Jeg går av flyet og møtes av en grå himmel, duskregn og en kulde jeg ikke har merket på lenge. Jeg er hjemme i Stockholm igjen, og jeg tenker, er det nettopp slik en laber sommerdag i mitt kjære hjemland kjennes ut som? For ikke mange timer siden befant jeg meg på flyplassen i Managua, hovedstaden i Nicaragua som ligger ca halvannen time fra Kulturstudiers studiested i León. På flyplassen var luften fuktig og 35 grader varm, ropene til taxisjåførene som praiet kunder ved inngangen lagde ekko i avgangshallen og mennesker sprang uavbrutt omkring som små spansktalende maur. Her på Arlanda er alt så stille.

Vel hjemme i min ”luksuriøse” torommsleilighet innser jeg at jeg har byttet kaldtvannsdusjen i León mot en varmtvannsdusj med bra trykk, en hylle i et lite kjøleskap mot et helt et bare for meg selv, en ganske hard seng mot en myk seng med mange puter og jeg behøver ikke lengre våkne klokken 06.00 av lyden fra biler og mennesker ute på gaten, eller vente på at noen av toalettene skal bli ledige.

Jeg kan ikke si annet enn at livet i Nicaragua er helt annerledes det livet vi lever i Skandinavia. Nicaragua er et av Latinamerikas fattigste land og landet har lenge vært plaget av korrupsjon, politisk ustabilitet og uroligheter. Det er dårlig med vann og strøm noe som gjør at de fleste husholdninger er uten dette deler av døgnet. Til tross for alt dette er menneskene vennlige, åpne, positive og veldig hjelpsomme. Men hvem behøver egentlig den luksusen vi er vant med hjemmefra, når det finnes bra og billig mat å få kjøpt i hele byen, vaskerier der du kan levere skittentøyet ditt, og masse små barer og kafeer der man kan sitte og prate og som tenner stearinlys hvis elektrisiteten skulle være borte. Å ha råd til den luksusen samtidig som man er student er en spesiell følelse.

Under min tid i León har jeg hatt muligheten til å studere spansk og Latinamerikastudier på universitetsnivå, samtidig som jeg har kunnet bruke mine språkkunnskaper i hverdagslivet og fått studert kulturen, historien og befolkningen i et Sentralamerikansk land. Det er en unik mulighet som det gjelder å utnytte seg av den korte tiden man er der. Oppholdet blir bare så bra som man gjør det selv og det er viktig at man så tidlig som mulig forsøker å skaffe seg nye bekjentskaper og blir med på tilbudene som gis.

Alle studentene bor inne i León der de er i gangavstand til butikker, kafeer og restauranter. Forelesningene holdes på dagtid fra mandag til fredag på studiesenteret som ligger rett ved stranden ca 30 minutter fra León. Der har man mulighet til å ta en pause fra studiene og bade, surfe, jogge på stranden eller bare ligge og slappe av i en av hengekøyene. På kvelden dro vi ut og spiste på forskjellige restauranter, hørte på band på diverse barer eller var på bostedet og planla reiser.

Vi var et par jenter som tok salsatimer tre ganger i uken, og det fantes også kurs i andre danser, Taekwondo og mye mer. I helgen er det ikke undervisning og jeg utnyttet fritiden til å reise rundt og se andre steder i Nicaragua. Nicaragua er et relativt lite land, men det kan ta tid å forflytte seg ettersom mange av veiene er ganske dårlige. Men det er verdt å ta seg tid til å reise fordi de ulike delene av landet er veldig forskjellige. For de som liker å dykke anbefaler jeg ”Islas de Maiz”, der jeg brukte en uke på å ta dykkerlappen. Det finnes også muligheter for å bestige vulkaner, fotturer, padle kajakk eller surfe i nærheten av León. Det gjelder å ha fantasi og ideer om hva man har lyst til å gjøre, og så ta initiativ til å gjøre det for naturen er utrolig vakker og nesten urørt.

Jeg har hatt tre herlige måneder der jeg møtte hyggelige mennesker og gjorde ting jeg aldri kunne ha gjort hjemme og så har jeg lært meg et nytt språk noe jeg kommer til å ha nytte av resten av livet. For alle andre som lurer på å studere med Kulturstudier vil jeg bare si: Ta sjansen! Det er vel verdt det, men tenk igjennom på forhånd hva du ønsker å få ut av oppholdet og gjør drømmene til virkelighet når du først er på plass på studiestedet, så kommer du hjem godt fornøyd med studieoppholdet.

- Marielle Larsson, Nicaragua april 2007