Internasjonal miljøforvaltning

Med vårt studium i global miljøforvaltning ønsker Kulturstudier å bidra til at studentene er bedre rustet til å ta beslutninger når de en dag kommer ut arbeidslivet og skal ta tak i de utfordringene verdenssamfunnet står overfor. De siste årene har fagmiljøer, politikere og organisasjoner innsett viktigheten av overnasjonalt samarbeid om forvaltning av miljø, og sikring av miljø og bærekraftig utvikling er et av FNs tusenårsmål. 

W.M Adams har i Green Development sagt følgende: Klimaendringer har beveget seg fra å være akademisk nisjedebatt til å bli en truende katastrofe. Miljøets betydning i vid forstand dreier seg om å ta vare på menneskets inntektsevne, velferd og utvikling. Verdenssamfunnet er nødt til å ta miljøtrusler på alvor. Gjøres ikke det, kan det medføre alvorlige konsekvenser og i verste fall true vår egen eksistens.

Begrepet ”bærekraftig utvikling” er et av de mest hyppig brukte i dagens miljødebatt. Begrepet ble første gang brukt av vår egen Gro Harlem Brundtland i Brundtlandrapporten ” vår felles fremtid” fra 1987. Her ble det lagt vekt på hvordan miljø henger sammen med økonomisk vekst og sosial utvikling, men kanskje viktigst av alt; at vi som lever i dag ikke bare er ansvarlige for å verne om jorden og miljøet i vår levetid, men også for fremtidige generasjoner.

Arbeid for et bedre miljø kan også være en god fredsinnsats. Hvis naturressursene trues kan det få store konsekvenser for verdensfreden og konflikter over naturressurser vil kunne eskalere. Da miljøforkjemperen og politikeren Wangari Matai mottok fredsprisen oppstod det heftige diskusjoner om hvorvidt treplanting kvalifiseres for en fredspris. En av grunnene til at nettopp Matai fikk prisen kan sees på som en erkjennelse om at rasjonell forvaltning av delte naturressurser kan bidra til dialog og samarbeid. Dette gir en pekepinn på hvor viktig miljø er i sammenheng med andre samfunnsmessige forhold. 

Selv om miljøutfordringer er globale, er det ikke til å lukke øyene for at u-landene er de som rammes hardest. Norge er bedre rustet til å håndtere klimaendringer sammenliknet med en gårdbruker i u-land. "En historie fra Øst-Afrika" skrevet av fagansvarlig Stefan Kistler illustrerer dette. Et av poengene til Kistler er at de med minst ressurser er de som raskest merker klimaendringene i sitt daglige liv.

Målet med studiet internasjonal miljøforvaltning er å gi studenter innsikt i de viktigste aspektene i internasjonal miljøforvaltning generelt og opparbeide seg en bedre forståelse for de samfunnsmessige miljøutfordringer verden står overfor. I faget inngår blant annet emnene økonomi, sosiologi, geografi, sosialantropologi og statsvitenskap. Studiet gir grunnlag for diskusjoner, kritiske analyser og refleksjon rundt årsakene til ulike miljøproblemer. 

Med dette i bagasjen ønsker Kulturstudier å bidra til at studentene er bedre rustet til å ta beslutninger når de en dag kommer ut arbeidslivet og skal ta tak i de utforingene verdenssamfunnet står overfor.