To - tre – tango (Argentina)

Erlend Skutlaberg studerer Spansk og Latinamerikansk litteratur i Buenos Aires høsten 2008:

Fem uker har gått siden jeg satte mine bein på argentinsk jord. Uten helt å vite hva jeg gikk til kan jeg si at  frem til nå  har Argentina og opplegget til Kulturstudier innfridd. Er det noe jeg har funnet ut så er det at døgnet her ned rett og slett har for få timer. Dagene strekker ikke til. Tilbudet i Buenos Aires er utrolig mangfoldig og rikt, og skal man få plass til studier også, så er man nødt til å gjøre prioriteringer. For å ta det første først, studiet.

Det akademiske foregår på Faculdad de Ingeneria, et fakultet som tilhører Universidad of Buenos Aires (UBA). I et imponerende bygg som egentlig var tiltenkt som Evitas hovedkvarter, leier Kulturstudier lokaler til undervisningen. Tempoet er raskt, språket er spansk og engenlsk og timene starter tidlig. Når jeg skriver tidlig, så mener jeg det ut fra hva som er normalt her i Argentina. Klokken åtte om morgenen er det ikke lenge siden våre argentinske medstudenter akkurat har lagt seg, så frem til 12 har vi skolen nesten for oss selv. Vi har forelesninger og undervisning med hele gruppen og i små seminargrupper. Etter timene går turen gjerne opp til biblioteket for noen timer med gramatikk eller litteratur.

Særlig bra er seminargruppene med de lokale «profesoraene.» Et knippe dedikerte argentiske frøkner som har satt seg som sitt personlige mål å klare å trykke mest mulig kunnskap inn i hodet på av og til lettere forvirrede studenter. Etter en gramatikk eller litteratur-forelesning hvor hele eller halve gruppen på vel 60 studenter er samlet, er det utrolig fruktbart å samles i små grupper hvor vi i ro og fred kan ta opp temaer og gå dypere inn i stoffet. Mye tid går altså med til studiet, men det er jo derfor jeg er her

Ettermiddagene fylles med forskjellge aktiviteter. Kulturlivet her er helt fantastisk. Skulle man mot formodning ha en kveld uten noe å gjøre, så er det bare å ta seg en liten spasertur rundt i nabolaget. Da kan man komme over små teatre, kino, tangoshow, utstillinger og masse mer. En ting jeg ikke kunne gå glipp av var fotballen. Her i landet blir fotballspillere helgner om de lykkes og bannlyst når de ikke. Kampen var mellom Argentina og Paraguay. Det var VM kvalifisering, så den argentiske treneren hadde hentet alle stjernene fra Europa.  Dette kom til å bli bra. Et par timer før kampstart møttes en hel gjeng fra Kulturstudier ved t-banen. Antrekket var lyeblått og hvitt, så patriotisk at selv general San Maritn måtte ha smilt fra graven. Det var ikke vanskelig å finne veien, bare følge strømmen. Da vi kom fra til Estadio Monumental var det et utrolig folkeliv. Selgere, politi, gatemusikanter og selvfølgelig en hel skare av supportere. Folk gikk i alle retninger. Ingen visste veien. Da var det bare å gjøre som argentinerne, trykke seg gjennom folkemengden og gå i retningen man trodde det var. Vi kom fra til plassene våre til slutt, selvfølgelig ikke de som stod på billetten, men som de sier her «no importa». Så lenge man så banen var alt greit. Kampen i seg selv var skuffende, 1-1 ble resultatet. Men stemingen og livet på tribunen var det ingen ting å si på. Synging, hopping og kjefting, utrolig mye kjefting, på dommer, spillere (egne og motstandernes) og på de tilreisende fra Paraguay. Så selv om spillerene skuffet, var opplevelsen noe man vil oppleve igjen.

En annen aktivitet som har okkupert mine onsdagskvelder er tango. Lidenskapens dans. Kulturstudier har hostet opp to dedikerte tangolærere som prøver å vise oss tangoens hemmligheter. Fra sin ombygde leilighet/dansestudio høres hyl når tær blir tråkket på og klapping når noen lykkes.  Etterpå er det ut på «milonga», en resuturant/bar/scene/danseklubb hvor live tangomusikk begynner i 11-tiden og slutter ikke før solen kommer opp. Her danses det hele natten. Ung og gammel, proff og nybegynner. Man får øvd seg på det man har lært samtidig er det en fin mulighet til å treffe argentinere og få snakket spansk.

Nå har vi noen uker igjen her nede, og jeg kan på ingen måte se hvordan de kan bli dårligere enn de ukene som har gått. Nå har jeg begynt å kjenne byen litt, fått meg argentiske venner, gode norske og svenske venner, spansken blir bedre og bedre og til slutt men ikke minst: nå kommer sommeren.