I går var siste brenudag og ingen ville at det skulle ta slutt, men det gjorde det selvfølgelig, og vi kjørte vekk på taket av skolebussen vår.
Nå sitter jeg i sengen med gårsdagens ansikt og med tusen ting på gulvet og null ting i ryggsekken. Ghanafamilien drar hver til sitt og jeg kan ikke helt skjønne at det gikk så fort.
Tora