Etter to nydelige uker med spansk forkurs i Leon, er alle 54 studentene endelig på plass, og klare til å ta fatt på et spennende semester med spansk og fordypning i latinamerikansk historie og kultur. Det er første skoledag, og diagnostisk språktest står på programmet. Luften rundt oss dirrer, og det er ikke kun grunnet den intense varmen; spenningen og de mange forventningene som ligger i luften er til å ta og føle på. Hvordan vil de kommende 16 ukene her i Nicaragua bli? Kommer jeg til å få meg venner? Kan jeg nok spansk? Alle de andre er sikkert mye flinkere enn meg. Får jeg tid til å lære meg å surfe? Hvor mange av de mange vulkanene rundt byen får jeg se toppen av? Hva med hjemlengsel? Og blir det en aldri så liten romanse eller to i gruppa, mon tro? Jeg kan se for meg at det er mange spørsmål som surrer rundt oppi hodene våre i det vi ser rundt på de nye klassekameratene våre, som kommer til å fungere som vår nærmeste familie mens vi er her nede.

Jeg føler meg veldig heldig som allerede har vært i byen i to uker, både fordi spansken min var begrenset til det jeg har klart å plukke opp fra Duolingo i løpet av sommerferien, men også fordi det å bli kjent med en ny by, klima og kultur tar litt tid, og det hele kan oppleves som ganske så overveldende, spesielt når man i tillegg skal forsøke å bli kjent med, og helst også gjøre et godt inntrykk på så mange helt nye mennesker. Vi har vært en liten gjeng på 20 stykk som har deltatt på spansk forkurs og bodd sammen på hostel Monkey Republic. Forkurset har virkelig vært nyttig, og jeg er både overrasket og imponert over hvor mye det er mulig å lære på så kort tid! Med dyktige og tålmodige lærere, god innsats hos studentene, samt mye praktisering utenfor klasserommet, både med hverandre og i butikker, på restauranter, på salsakurs og i taxier, var også vi som ikke kunne spansk fra før av klare til å ta fatt på Spansk1 sammen med de andre. Men før det var det så absolutt på tide med en aldri så liten feiring! Forkursgruppa, som så fint har blitt omdøpt til Los árboles verdes leide likesågreit en stor gul amerikansk skolebuss og tura sørover til Salinas Grandes, hvor vi fikk nytt sol, stand, bølger og dans, nattbad med glødende morild. Og da strømmen gikk, og det eneste lyset vi hadde var fra de kraftige lynnedslagene etterfulgt av dundrende tordenbrøl, dro vi frem gitaren og fant frem de sangstemmene vi hadde.

Eventyret har altså allerede startet, og jeg skal forsøke å dele biter av dette her på bloggen, hvor dere i løpet av høsten skal få bli bedre kjent med både meg, mine medstudenter og hverdagen her i Leon. Neste innlegg blir derfor om megselv, og personen bak ordene.

Hasta luego!
Tuva

 

linnea-og-jeg-har-laert-oss-a%cc%8a-fortelle-vitser-pa%cc%8a-spansk-monkey-republic
Linnea og jeg har lært oss å fortelle vitser på spansk

 

na%cc%8ar-jeg-spiser-pithaya-spiser-jeg-den-med-hele-kroppen
Når jeg spiser pithaya spiser jeg den med hele kroppen

 

i-nicaragua-ska%cc%8aler-man-i-enten-tona-eller-victoria-nicolai-har-valgt-sin-favoritt
I Nicaragua skåler man enten i Tona eller Victoria – Nicolai har valgt sin favoritt

 

solnedgang-pa%cc%8a-surfingturtlelodge
Solnedgang på Surfing Turtle Lodge

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *