Ettersom jeg allerede har fem år med erfaring som universitetsstudent burde verken semesterslutt eller eksamen komme som noen overraskelse, men det syns jeg likevel alltid de klarer å gjøre, uansett hvor forberedt jeg trodde jeg var og hvor hardt jeg har jobbet i løpet av semesteret. Det samme gjelder her i Nicaland; plutselig var november gått, og 2 av 4 eksamener er allerede fullbyrdet. Den fulle timeplanen er opphevet, den siste obligatoriske timen er for lengst unnagjort og vi får (endelig) tid til å faktisk sette oss ned og virkelig studere.

Og hvordan har jeg det så med spansken min? Jeg skifter mellom å føle meg stolt, glad og kompetent, men også utilstrekkelig, frustrert og ikke så lite dum. Jeg kan virkelig fryde meg over at jeg har klart å lære meg såpass mye spansk i løpet av disse snart fire måneder at jeg kan føre en noenlunde intellektuell samtale, og fremstå som et middels oppegående individ. Jeg simpelthen elsker når taxisjåførene, gateselgerne og baristaene forteller meg at spansken min er bastante bien, og Nicaraguanerne er så vennlige, at dette skjer stadig vekk. Det er så utrolig fascinerende at vi faktisk kan lære oss å kommunisere på et helt annet språk i løpet av kun noen måneder, og det åpner så mange muligheter, i tillegg til at jeg føler jeg får et godt grunnlag for å virkelig se og forstå menneskene rundt meg. Det er jo rett og slett fantastisk! Samtidig er jeg også skuffet over at spansken på langt nær er flytende og at jeg fremdeles må stotre frem det evinnelige Puedes repetir por favor? hver gang jeg ikke forstår noe (som dessverre skjer alt for ofte). Jeg er lei meg for at jeg ikke har klart å få meg flere ordentlige Nicavenner, og jeg har snakket vel så mye engelsk og tysk som jeg har fått pratet spansk dette semesteret. MEN, eksamensperiode er ikke tiden for å gråte over spilt melk; nå skal jeg heller feire mine seiere, og fokusere på alt det jeg faktisk kan!

Det er også viktig å ta pauser, og å koble av med ting som er bare gøy! Og jeg tror alle kulturstudentene var mer enn lykkelig for å kunne ta seg en velfortjent pause fra hjemmeeksamensskrivingen i latinamerikastudier (LATAM) for å dra på magisk bursdagskonsert arrangert av min flotte samboer Maren, akkompagnert av et par andre dyktige kulturstudenter, vår vakre LATAMseminarleder og en av våre musikalske spansklærerinner.

Plutselig har allerede 2. søndag i advent passert, og de der hjemme har tent sine to lys for håp og for glede, åpnet mange luker i julekalenderen allerede, smakt på deilige pepperkaker, og kanskje til og med et lite glass med gløgg. Jeg for min del, nesten helt uvitende om både adventstid og julestri, sitter i den grønne bakhagen min i 35 varmegrader og fordyper meg i bøyningsformer av irregulære spanske verb. Nå gleder jeg meg faktisk aller mest til å legge vekk skolebøkene, atter pakke backpakersekken, forlate lille Leon og fare av sted mot nye eventyr!

En av mange magisks solnedganger nytt på vakre Las Penitas
Lykken er å bli rodd gjennom stille vann av en sterk og muskuløs mann
Vår vakre operasangerinne Maren Myrvold

UKENS NICASTUDENT

En annen liten frøken som også skal slenge reisesekken på ryggen etter semesterslutt er feiende flotte Astrid Loftås Sandven (19). Bergensjenta ble ferdig med videregående å våres, og virket som en god ide å kombinere reising med studier. Astrid vektlegger også egenutvikling, og det å bli kjent med nye sider av seg selv, noe man virkelig får erfare når man bor med nye mennesker, i et nytt land, i en helt ny kultur. Etter fire måneder i Leon, angrer hun ikke et sekund; ”Jeg har hatt det kjempebra, og møtt så mange gode, hyggelige mennesker! Når vi blir ferdig med eksamenene og har sagt farvel til alle, skal jeg reise i Mellom-Amerika sammen med noen andre studenter jeg har blitt kjent med i løpet av høsten. Vi har planer om å dra til El Salvador, Guatemala, Belize og ender til slutt i Cancún hvor vi skal fly videre til Cuba. Jeg gleder meg til å oppleve mer av Latin Amerika, og til å få praktisert spansken.”

Kulturstudier, spansklæring og fine folk må virkelig ha gitt mersmak hos Astrid, for i februar skal hun jammen meg videre til Buenos Aires for å studere spansk II og CSR. Etter dette ligger alle verdens muligheter åpne for denne unge, kloke kvinnen, og mon tro om hun ikke har planer om å ta et enda lengre studie i utlandet…? Jeg ønsker henne uansett masse lykke til, og er helt sikker på at hun kommer til å lykkes!

Astrid Loftås Sandven

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *