Hver andre uke rullerer vi og får ny foreleser. Fred og konflikt dekker det meste innenfor utvikling, politikk, antropologi, international realation osv. Det er et utrolig bredt felt hvor man kan styre hva man vil fokusere på. Jeg selv studerer jo egentlig utviklingsstudier. Jeg er på mitt femte semester og er snart ferdig med bachelorgraden. Vi har hatt en foreleser som heter Sudha (bildet), hun er veldig dyktig. Hun er fra Bangalore som ligger seks-syv timer unna Pondicherry. Vi dro å besøkte henne i helgen, og hun tok oss imot med åpne armer. Vi dro til huset hennes å fikk servert frokost, hun brente maten litt men det hadde sin sjarm. Det siste hun sa til meg før vi dro var: jeg kommer til å savne å ha kaffe med deg om morgenen Frøydis, og du må lære deg å være mer våken om morgenene. Så ga hun meg et tegn for å holde øyene åpen og lo av meg. Det er i sånne øyeblikk at du vet at du har en bra lærer. Hun er åpen for å høre våre meninger også, det er ikke bare forelesninger, vi har muligheten til å bidra i samtalene og debattene i klassen. Jeg kommer til å savne å ha henne som lærer.

Når det kommer til seminarene har vi en seminarleder som heter Katya. Hun, mannen og sønnen deres bor her i Pondy. De er fra den Tyskspråklige delen av Italia og er utrolig hjelpsomme og hyggelige folk. Katya er utrolig flink og engasjerende. Hun snakker som oftest om mer praktiske ting, hvordan det er å være ute å jobbe i felten. Det synes jeg er svært spennende med tanke på at det er relevant for hva vi skal gjøre etter vi er ferdig med graden vår. Hun har fortalt oss hvordan NGOer fungerer og hva de sliter med, hun har også gitt oss tips om hva vi burde se etter i oss selv og våre framtidige kolleger. Katya er utrolig dyktig og hun vet hva hun snakker om.  

Jeg har følt at semesteret er for kort, tre måneder er ikke lenge nok. Vi har etablert et hjem her, hvor vi har fått internasjonale venner fra hele byen, det er fortsatt så mye å lære og vi har ikke engang hatt muligheten til å spise på alle restaurantene i byen, noe som var et mål når vi kom hit.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *