— Buenos Aires er som en havfrue

José Luis Inchauspe

— Buenos Aires er som en havfrue. Hvis du hører hun synger til deg, kan du bli fortapt fordi det er så mange tilbud her, sier spansk- og litteratur-lærer José Luis Inchauspe ved Universidad Nacional de San Martin i Argentina. Den latin-amerikanske kulturhovedstaden har aktiviteter for alle, mener han. 

— Å komme til Argentina er en mulighet til å se en kultur som er alles kultur. Studenter kommer hit og ser bygninger som er franske, italienske og så nederlandske. Det er en kosmopolisk  by du må bli kjent med. Når du går lei byen er det flust av steder å reise, som Iguazúfallene i nord, Patagonia med snø i sør.

Inchauspe er selv fra hovedstaden og har master i letras, spansk språkvitenskap fra Universitetet i Buenos Aires. Han er blant rundt 470 millioner mennesker i verden som har spansk som morsmål. Spansk er verdens andre mest talte språk, og i tillegg er det offisielt språk i FN.

— Å snakke et språk er mer enn grammatiske regler, verb-bøyninger og om ordet katt er feminint eller ikke, sier han.

— Jeg liker så godt å forstå hvordan språket fungerer, hvordan hodene våre bruker dem, og hvordan vi prøver å få språk til å passe inn i vår verden. Det sosiologiske tilnærmingen til språk er veldig interessant.

 

Verdensspråk

 Den rike argentinske varianten av spansk, kjennetegnes ved at «ll», som vanligvis får «j»-uttale på spansk, blir til «kj»-lignende lyd. De sier «vos» i stedet for «tú». Den eksotisk lunfardo-slangen beriker også den argentinske hovedstads-spansken. Lunfardoen er et tjuvespråk innført av italienske immigranter for et århundre siden, og ordene blir vrengt på før de deretter sies baklengs. I Buenos Aires brukes «zapi» like ofte som ordet pizza, «feca» om kaffe og «garpar» om å betale (pagar).

Det heter seg at «argentinere er italienere som snakker spansk, men tror de er britiske.»

— Men argentinsk spansk er ikke så annerledes som andre typer spansk, sier spansklæreren.

 

Bruk språket

Det er dokumentert behov for språk- og kulturkompetanse  i norsk arbeidsliv, og med økende internasjonalisering er spansk språk nyttig. Spansk-læreren oppfordrer elevene til prøve å snakke så mye spansk de kan under semesteret i Buenos Aires. Det viktigste er at studentene må være forberedt på at en lærer ikke kan lære bort en språk til dem. Studenten må lære selv.

— Vi er veiledere, og om studenten ikke vil gå, kan vi ikke gå for dem. Som student må du presse deg selv og bruke språket selv om du ikke aner hvordan du skal si noe. Vi vet hvordan vi kan få en student god.

Det kan også åpne porter for å forstå mer av andre romanske språk i den indoeuropeiske språkfamilien, som fransk og portugisisk. Ta ordet «begynne» på norsk, som er «begin» på engelsk, men også «commece». «Commence» kommer fra franske «commencer» og på spansk heter det «comenzar». «­Natt» er «noche» på spansk, «noite» på portugisisk, «nuit» på fransk, og «notte» på italiensk.

— Studenter som mingler mye med argentinere kommer til timene mine med argentinsk slang. De kan nå langt, sier han.

 

Språklige ablegøyer

Tilbake til den kulturelle delen av det spanske språket, som Inchauspe liker spesielt godt. Vanligvis vil spansk-studentene hans prøve å oversette direkte fra eget språk til spansk. Det fungerer ikke alltid, forteller Inchauspe.

— En typisk feil er å oversette engelske «I am hot». Det betyr at du opplever at kroppstemperaturen din har økt, og at du blir svett. Oversatt til spansk kan to ting skje, du sier «soy caliente» eller «estoy caliente». Førstnevnte betyr at du er «hot», at du fester på en spesiell måte. Den andre versjonen betyr at du er yr.

På spansk er du ikke varm, du har varme, forklarer han. Du er ikke sulten, men har sult – tengo hambre. Også alderen er noe en person har.

— Studentene må begynne å tenke som oss, og forstå kulturen. På spansk kan vi også bytte om på strukturen i en setning og få en annen mening, mens man med andre språk, som engelsk, må bruke toneleiet og stemmen for å legge trykk på et ord.

Et eksempel: Ved å si «José Luis soy yo» i stedet for «Yo soy José Luis», legges det trykk på at det er José Luis som snakker, og ikke en annen person. Også «I like chocolate» og «a mi me gusta el chocolate» er veldig forskjellig selv om det er riktig oversettelse.

— På engelsk (og norsk) er det jeg-et som gjør aktiviteten. På spansk påvirker sjokoladen meg. Sjokoladen har en makt over meg, sier han.

 

 

Litterær overraskelse

På pensen i Latinamerikansk litteratur står tekster av den anerkjente argentinske forfatteren Jorge Luis Borges og den chilenske nobelprisvinneren i litteratur, Gabriela Mistral. Brevene fra de spanske erobrerne som ødela den pre-colombianske kulturen er også inkludert, i tillegg til frigjøringshelten Simón Bolívars skrifter. Mens Latinamerikansk litteratur 1 foregår på engelsk, er Latinamerikansk litteratur 2 på spansk.

— Studenter har kommet til meg når kurset går mot slutten og fortalt at de ikke hadde noen forventninger om hvordan litteratur-faget skulle være, og så innser de hvor interessant det er at det  ligger en stor verden bak bøkene. De leser en grusom historie om voldtekt, men først når de forstår de sosiologiske, det psykiske og volden i Latin-Amerika, sier de «wow, jeg må lese den igjen». Andre blir sjokkert over hvor mye vold det er i litteraturen. «Les vår historie, så vil du forstå det», sier jeg da.

Hva kan litteraturen si om vår kultur, liv og samfunn? Den argentinske forfatteren  Luisa Valenzuela er best kjent for sine verk skrevet som en respons på det brutale diktaturet i Argentina  på 70-tallet. I «Strange things happen here» (1975) lærer studentene om Argentinas desaparecidos – de 30 000 forsvunne menneskene.

— Hvis du leser disse korthistoriene uten kjennskap til argentinsk historie, vil det hele virke veldig rart, med en massedrapsmann gjemt i byen. Men om du kjenner til historien, så vil du forstå. Det er interessant hvordan vi må lære å lese virkeligheten for at vi kan lese fiksjon, sier han.

Det er mange argentinske bøker som vannskelig kan oversettes til engelsk fordi språket er slang fra slumområder, forteller Inchaugspe. I oversettelsen forsvinner essensen i hvordan karakteren snakker spansk. En gulrot for dyktige spansk-studenter vil være å lese verkene til den argentinske kult-forfatteren Washington Cucurto på spansk, mener han.

— Han representerer mennesker som er kastet ut av systemet, og som sliter for å få mat på bordet.

Cucurto skriver om fattigdom, transseksuelle, problemer med politiet og cumbia-kulturen, oppsummerer Inchauspe.

— En annen klassiker er det episke diktet  «Martín Fierro» av José Hernández. Det handler om et øyeblikk i vår historie hvor staten ville at gauchoen skulle være «den onde».

 

 

Fakta om spansk:

Fordi spansk er et romansk språk, har det utgangspunkt i latin. Det latinske kasussystemet finnes ikke, og de er bare to, og ikke tre, grammatiske kjønn (hankjønn og hunkjønn).

Spansk er offisielt språk i 21 land, disse er: Argentina, Spania, Chile, Paraguay, Uruguay, Peru, Bolivia, Puerto Rico, Ecuador, Colombia, Venezuela, Den Dominikanske Republikk, Cuba, Costa Rica, Panama, Nicaragua, El Salvador, Honduras, Guatemala, Mexico, Ekvatorial-Guinea.

I USA bor rundt 40 millioner med spansk som morsmål.

Kilder: Store Norske Leksikon

Er det noe du lurer på?

Fyll ut skjemaet så kontakter vi deg så fort vi kan.

Takk. Du hører fra oss innen en arbeidsdag.

 

Instagram kan du se studenters bilder fra studiestedene.

Les studentenes blogger fra studiestedene.

Besøk oss på Facebook for nyhetsoppdateringer.