Min masteroppgave: Håndtering av bioavfall i India

Lurer du på hvilke studieretninger du kan velge etter en bachelor innen utviklingsstudier, eller et annet samfunnsvitenskapelig felt? Her får du et eksempel fra tidligere Kulturstudier-student og seminarleder, samfunnsviter Anders Delebekk.

Anders har studert Utviklingsstudier med Kulturstudier i Vietnam og Ghana, og tok en tverrfaglig master i Teknologi, innovasjon og kunnskap.

Her forteller han litt om arbeidsmarkedet som samfunnsviter og arbeidet med masteroppgaven, hvor han fikk reise til India for å gjøre research.

– Generelt bør man som samfunnsviter være forberedt på en verden og et arbeidsmarked hvor bunnlinjen og kostnadseffektivisering er det vi tilber.

Det finnes jobber i offentlig sektor, men for å få disse trenger du arbeidserfaring.

Du bør tidlig i karrieren skaffe deg LinkedIn, og om du ikke har rike foreldre, bør du forberede deg på å jobbe ved siden av studiene, sånn at du kan jobbe frivillig for relevante institusjoner i feriene. Slik får du relevant arbeidserfaring.

Ta på deg de frivillige vervene du kan, og ved siden av disse aktivitetene, så må du sørge for at du får så gode karakterer som mulig!

Les mer om mulige karriereveier for samfunnsvitere

Vietnam
Ghana
Argentina
Utviklingsstudier 2 i Ghana
Utviklingsstudier 1 i Vietnam
Spansk i Argentina
Portretter

"Feltarbeidet ga meg verdifull erfaring tidlig i karrieren, og har gjort meg attraktiv for arbeidsgivere"

– Min masteroppgave var veldig spennende. Utgangspunktet for masteroppgaven min var en ny investering på 600 millioner kroner av NORFUND i det indiske selskapet SAEL.

SAEL hadde tilsynelatende funnet en genial teknologi for å håndtere bioavfallet som ligger igjen etter at bøndene har innhøstet risen, som et alternativ til å brenne det på jordene. Brenningen har noen skadelige effekter, spesielt for luftkvaliteten.

SAEL sin teknologi gikk ut på å frakte avfallet vekk fra jordene for så å gjøre om materialet til fornybar energi ved et av deres anlegg.

En skikkelig gladsak, med andre ord. Et så høyaktuelt tema som fornybar energi, kombinert med det meget interessante landet India, gjorde at mulighetene for reisestipend var mange.

– Jeg ble en del av et bilateralt forskningsprosjekt ved CICERO i Norge og TERI i India, kalt INDGREEN. Dette var særdeles verdifullt i samtlige faser av prosjektet mitt, fra forskningsdesign, feltarbeid og selve skriveprosessen, hvor fagpersoner fra flere ulike bakgrunner og hver sine perspektiver ga meg tilbakemeldinger.

Fra CICERO i Forskningsparken gikk veien til Punjab, hvor jeg ble tatt imot med åpne armer.

Min plan om å dra til Ferozepur ble forpurret av en brutt togforbindelse, så jeg dro heller til Bathinda, og det ble hell i uhell.

Ikke mange minuttene hadde gått før jeg ble overveldet av Punjabs berømte gjestfrihet, og hadde fått tilgang til akkurat de miljøene jeg trengte tilgang til.

– Etter noen måneder i Punjab og New Delhi, hvor mitt interessefelt ble stadig bredere, og min kunnskap dypere, ble jeg gradvis mer og mer overbevist om at jeg ikke skulle skrive en gladsak.

Jeg skulle heller skrive en kritisk oppgave som omhandlet hvordan norske investeringer bidro til å øke ulikheter og tap av matjord i Punjab.

SAEL sin løsning, som NORFUND hadde kastet penger på, løste riktignok problemet med luftforurensning fra brenningen. Den bidro også til å skape økonomisk aktivitet, men teknologien hadde også en negativ påvirkning på matjorden fordi metoden deres for å fjerne avfallet også fjerner viktige ressurser fra jorda.

– Det fantes et lokalt utviklet alternativ, som bygde jorden opp igjen gradvis.

En utfordring med denne gradvise oppbyggingen, var at den ikke var gjennomførbar for mindre ressurssterke bønder, som ikke hadde muligheten til å tenkte i et seksårsperskektiv, som denne løsningen krevde.

SAEL sin løsning, som ikke krevde like lang tidshorisont, ble dermed mer ettertraktet for bøndene.

Jeg argumenterte i min oppgave for at dette ville føre til et større klasseskille i regionen, og at dersom SAEL sin løsning blir standarden, vil det nok ikke være en matjord igjen om noen år.

– Det å arbeide med en masteroppgave er en utrolig god måte å dypdykke inn i et tema og med det få kunnskap om hvor komplekst enhver liten sak kan være.

Jeg vil si at om man tar det seriøst, og velger å gjøre noe spennende med en masteroppgave, kan det være en av de mer formative aktivitetene man går gjennom i løpet av et liv.

Lurer du på hva du kan gjøre etter en utdanning innen samfunnsvitenskap? Det finnes muligheter både i akademia, offentlig administrasjon, det private næringslivet, frivillige organisasjoner og mer.