"Vi kom ofte hjem fra markedet med mange gode råvarer, nye opplevelser, og kanskje et frieri"

Hverdagen som student i Ghana bød på noen utfordringer, mange nye vennskap, og helt unike erfaringer for Emilie (20).

– Det jeg likte aller best med hverdagen i Cape Coast, var hvor tett vi kom på lokalbefolkningen. Mange av oss studenter lagde mye mat selv, og det betydde også mange turer til Kotokraba-markedet for å handle.

Etter hvert ble det en fast tradisjon. Det er noe helt eget med å gå rundt på markedet og kjøpe ferske råvarer side om side med lokalbefolkningen.

Vi ble ofte stoppet for en prat av fremmede, eller du møtte noen du hadde truffet andre steder i byen. Vi kom ofte hjem etter turen med mye gode råvarer, nye opplevelser og kanskje et frieri.

Når du studerer utviklingsstudier med Kulturstudier i Ghana, får du en ganske annerledes studenthverdag enn i Oslo, Stockholm, eller København.

Du kan delta på morsomme aktiviteter i regi av vår lokale stab som gjør deg bedre kjent med kulturen, eller utforske studiebyen på egenhånd. Noen utfordringer må du likevel regne med:

– Selv om jeg stort sett digga hverdagen min i Ghana, til tross for de sterke inntrykkene og nye opplevelsene, var det noen utfordringer.

Maten var nok det jeg og mange andre slet mest med. De første ukene i Cape Coast var fylt av mye ny og spennende mat, men det ble fort litt ensidig og matlysten var ikke alltid på topp.

– Jeg er vegetarianer, og egg var ofte den eneste proteinkilden i alle måltider. Det har vært minimalt med eggspising i tiden etterpå!

Et godt tips er å ta med knekkebrød og tubeost hjemmefra, som et godt mellommåltid. Jeg satt i hvert fall stor pris på at jeg prioriterte det.

Vi hadde også med oss Toro-tomatsuppe, som var et godt alternativ til middag etter en slitsom dag med mye inntrykk.

– Vi var en liten gjeng studenter som ukentlig fikk være med Afrimuda Acrobatics på dansetrening. De treningene ble veldig viktige for meg.

Denne dansingen var noe helt annet enn mange av oss hadde gjort før, og det var en morsom måte å komme ut av komfortsonen på. Jeg kan ærlig innrømme at nivået kanskje ikke var på topp, men innsatsen og gleden var definitivt det!

Dansetreningene blir ofte nevnt hvis vi er flere fra Kulturstudier-gjengen som samles hjemme i Norge.

I løpet av semesteret får studentene muligheten til å bli kjent med lokale aktører som jobber med ulike aktuelle problemstillinger, som for eksempel miljøvern, fattigdomsbekjempelse, eller likestilling.

Teorien fra pensum kombineres med utflukter som gir deg en praktisk innsikt i tematikken:

– Jeg fikk muligheten til å besøke Global Mamas, en NGO (Non-Governmental Organization) med kontor midt i Cape Coast.

Det var en veldig nær og ekte opplevelse, der vi fikk se hvordan organisasjonen jobber for å skape arbeidsplasser og økonomisk trygghet for folk i lokalsamfunnet.

– Vi fikk omvisning, fikk forklart hvordan alt fungerer i de ulike leddene, og fikk til og med se produktene de lager og selger.

Dette besøket gjorde stort inntrykk på meg, fordi det satte mange av temaene fra pensum i en helt ny og konkret sammenheng, som gjorde det lettere å forstå og sette ord på.

Det er vel det jeg har satt mest pris på ved å studere med Kulturstudier, både i Vietnam og Ghana – hvordan det man opplever rundt seg, faktisk speiles i det man lærer på forelesninger og seminarer. Det gjorde hele studiet mye mer levende og meningsfullt for meg.

De fleste som studerer i Ghana, har tidligere gjennomført Utviklingsstudier 1 i Vietnam med Kulturstudier. Her lærer studentene grunnleggende teori innenfor feltet og reiser på et kort feltopphold.

På Utviklingsstudier 2 går du mer i dybden og får muligheten til å reise på et lengre feltarbeid.

– Jeg gjorde mitt feltarbeid i Biriwa, en fiskerlandsby som ligger 30 minutter unna Cape Coast. Opplevelsen min med felt var fantastisk, til tross for at det til tider var intensivt, og at jeg fikk tyfoidfeber.

Noen besøk på den lokale helseklinikken, noen dager i senga og en antibiotikakur senere, var jeg oppe på beina igjen, og ser tilbake på det som nok en viktig opplevelse jeg tar med meg videre.

– Min gruppe hadde fattigdom og utvikling som tema, og vi valgte å fokusere på hvordan fiskeindustrien skaper arbeidsplasser og livsgrunnlag både for fiskere og de som selger fisken.

Gjennom dette fikk vi nær kontakt med lokalbefolkningen, som var veldig åpne og inkluderte oss i prosessen med å forberede fisken til salg, gjennom røyking, fritering og fermentering, ting jeg aldri hadde gjort før.

Det var helt spesielt å få lov til å være en del av det vi undersøkte.

Vi hadde for eksempel hørt under intervjuene med de som prosesserte fisken at de ofte fikk skader på hendene, noe vi selv fikk oppleve når vi fikk prøve å fermentere fisken. Dette til tross for at vi i motsetning til de lokale brukte plastposer som beskyttelse og fikk ekstra oppfølging.

Feltarbeid er en lærerik prosess hvor du får utforske samfunnsvitenskapelige metoder i praksis, men det er også en mulighet til å stifte nye bekjentskaper med mennesker du ellers aldri ville ha kommet i kontakt med:

– Når vi ikke samlet inn data til feltrapporten vi skulle skrive, gikk store deler av tiden med til å leke med barna i nabohuset. Vi løp om kapp, danset sammen og spilte ulike ballspill.

Etter feltarbeidet i Biriwa har jeg ikke bare fått en enorm mengde kunnskap, men også fått en stor ekstra familie som jeg savner dypt, og som alltid vil ha en spesiell plass i hjertet mitt.

– Jeg ble positivt overasket over åpenheten til befolkningen. I Ghana er alle en venn.

Jeg husker spesielt godt fra feltarbeidet hvor sterkt det føltes å bruke våre lokale navn mens vi var i Biriwa. I Ghana får man nemlig et navn basert på hvilken ukedag man er født. Mitt navn ble Ama fordi jeg er født på en lørdag.

Sannsynligheten for å treffe noen med samme navn er ganske stor siden det bare er sju dager i uka.

Det skapte en helt spesiell tilknytning til de som hadde samme navn som meg eller kjent noen som hadde det, og hvis jeg møtte noen med en datter som het Ama, ble jeg også sett på som deres datter!