I langhelgen vår valgte noen av oss å ta turen til nabolandet Togo. Da vi tok en tro-tro-buss østover, hadde vi veldig få ting planlagt og minimalt med kunnskaper om selve landet. Det jeg visste var at hovedspråket er fransk, og at de aller fleste kjører motorsykkel. Jeg elsker i grunn å være litt spontan og uvitende, det er jo ofte da de virkelig minnerike øyeblikkene dukker opp.

Etter noen veldig lange timer på buss, og en overraskende enkel prosess på grensa (mye takket være Miras evne til å snakke fransk), så kom vi endelig frem til Kpalimé. En liten plass nord for hovedstaden Lome. Vårt mål med helgen var å oppleve natur, og i følge guidebøkene var Kpalimé plassen å dra til. Vi ble ikke skuffet, og alle de fine opplevelsene vi hadde på lørdagen gjorde en verkende rumpe etter timevis på veien, og øresus på grunn av Ghanesisk og Togolesisk musikk, så absolutt verdt det!

Vi fikk oppleve det lokale markedet som holdes åpent hver lørdag, og vi stakk turen innom et lite kunstområde, som virkelig viste seg å være et suvenir-mekka! Jeg har sett etter en tradisjonell tre-maske lenge, og langt inne i et av de mørke lokalene fant jeg den perfekte masken med et sjarmerende lag av edderkoppspinn over seg. Høydepunktet var så absolutt det vakre vannfallet vi omsider fant frem til. Det kalde ferskvannet var litt av en kontrast til monsterbølgene hjemme i Cape Coast, det var så deilig å kunne kjøle seg ned uten å få med seg to kilo sandkorn på kjøpet.

Sett bort i fra språkbarrieren og det faktum at Togo kanskje har den verste trafikken jeg noen sinne har opplevd, så vil jeg si at dette landet så absolutt er verdt et besøk, i alle fall fossene i Kpalimé!