Etter endt studie i Kathmandu og innlevert hjemmeeksamen var belønningen 9 dagers trekking i Himalaya, Annapurna regionen. Målet var Annapurna Base Camp (ABC), 4130 moh., en natt ansikt mot ansikt med Annapurna og Machapuchare. Etter 6 dager gjennom variert natur, temperatur og kultur omringet av spisse fjelltopper, fargerike blomster, risterrasser så langt øye kunne se, store smil og vennlige «namaste», var målet nådd; soloppgang på ABC klokken 06:15. Alt strevet var verdt det når noen av verdens høyeste topper sakte ble farget oransje og turen nedover kunne starte.

Det var en overgang å gå fra norske sommertemperaturer i Pokhara til boblejakke-vær oppe i fjellene; men leid sovepose og jakke i ekte, god «North fake»-kvalitet varmet opp hovne føtter og slitne legger. Etter en varm dusj, rosa himmel over dagens utsikt, et par kopper med te og en rykende pizza sovnet jeg raskt etter en titt på kanskje verdens flotteste stjernehimmel.

Jeg sto opp tidlig til varm sol inn på rommet, og klar himmel så jeg kunne se Machapuchare stikke opp mellom trærne. Det var fint å tenke på at etter dagens opptur på 6-8 timer var jeg enda nærmere målet. Spesielt fint var det å møte barn i skoleuniform på vei til skolen, som løp mellom landsbyer i fjellsiden og «samlet» venner med rop oppover stien, og tross vanskelig, må de ha en skolevei uten like.

Det var enkelt å overse verkende knær, tær og ankler da jeg endelig satt i soveposen, rundt bordet på base camp, varmet meg på suppe mens snøen dalet ned utenfor vinduet og alle fjellene kom til syne, selv i mørket. Nesten et snev av julestemning i slutten av november.

Med vennlig hilsen

Irene Midttun