Jeg trodde jeg var forberedt på Buenos Aires

Jeg valgte å reise til Buenos Aires fem dager før flyruten foreslått av Kulturstudier.

Det betydde at jeg fikk noen dager alene i byen før resten kom, og kanskje var det akkurat det jeg trengte for å få den første ordentlige smaken på hvordan det er å være langt hjemmefra - på et nytt kontinent.

Den første dagen skulle jeg egentlig bare finne et sted å kjøpe SIM-kort. En ganske enkel oppgave hjemme i Norge. I gigantiske Buenos Aires uten mobildata, føltes det plutselig som en liten ekspedisjon.

Da jeg endelig hadde fått SIM-kortet på plass, forsvant mye av stresset. Samtidig begynte jeg å oppdage noe annet: Jeg kom ikke til å klare meg med engelsk alene.

Spansk i virkeligheten

Jeg hadde nok sett for meg at jeg skulle kunne komme meg gjennom de første dagene med litt engelsk, kroppsspråk og den lille spansken jeg kunne fra før av. Det har vist seg å være mer utfordrende enn jeg hadde trodd.

Det fikk jeg spesielt merke i matbutikken.

Jeg sto i kassen da kassadamen begynte å stille meg flere spørsmål på spansk. Jeg forsto ikke helt hva hun spurte om, og ble ganske overveldet.

Heldigvis sto det en eldre argentinsk dame i nærheten som kunne litt engelsk, og hun hjalp meg gjennom situasjonen.

Det som først føltes som et ganske stressende øyeblikk, endte opp med å bli et av de hyggeligste møtene jeg har hatt så langt.

Etterpå ble vi stående utenfor matbutikken og prate. Hun fortalte meg blant annet litt om hva jeg burde være forsiktig med i byen – som å ikke gå rundt med telefonen synlig på gaten.

Hun bodde like i nærheten, så jeg fulgte henne hjem. Der fikk jeg hilse på sønnen hennes, som kunne mer engelsk.

Før vi skilte lag, utvekslet vi telefonnummer og lagde en løs plan om å møtes for en kaffe. Da kan hun øve på engelsken sin, mens jeg får øvd på spansken min.

Det er kanskje noe av det fineste med å komme til et nytt land alene. Man blir nødt til å løse små problemer selv, og noen ganger må man tørre å snakke med mennesker selv om man ikke vet helt hva man skal si.

Til gjengjeld kan man ende opp med møter man aldri ville fått hjemme.

Det er forskjell på det å besøke, og det å bo, i en by

Etter bare én uke har jeg også begynt å legge merke til små kulturforskjeller som jeg ikke nødvendigvis hadde tenkt over før jeg kom hit.

Buenos Aires føles på mange måter kjent. Byen har gamle bygninger, kafeer på nesten hvert hjørne og mange trekk som minner om europeiske storbyer. Samtidig er det nok av ting som minner meg på at jeg befinner meg langt hjemmefra.

En av de tydeligste forskjellene er døgnrytmen.

I Norge er jeg vant til at middag skjer omtrent på samme tid hver dag. Her er det en helt annen rytme.

Flere restauranter stenger noen timer på ettermiddagen før de åpner igjen på kvelden, og det er vanlig å spise middag mye senere enn jeg er vant til.

Så langt har jeg enten fått restaurantene nesten for meg selv fordi jeg har vært ute så tidlig, eller så har jeg møtt opp når de har vært stengt.

Det blir spennende å se om jeg sitter hjemme i Norge om noen måneder og synes klokken 23:00 er et helt naturlig tidspunkt å spise middag på!

En by jeg fortsatt prøver å forstå

Noe av det jeg liker best med den første uken, er at jeg hele tiden oppdager nye ting.

En tur til butikken er ikke bare en tur til butikken. Det kan bli en språkutfordring. En samtale med en fremmed kan bli et nytt bekjentskap. Og en helt vanlig middag kan plutselig få meg til å innse at jeg har et ganske norsk forhold til klokken.

Jeg tror også det er noe annet som skjer når man reiser alene: Man blir mer oppmerksom på sine egne vaner.

Når alt rundt deg fungerer på en litt annen måte, legger du merke til ting du vanligvis aldri tenker over hjemme. Hvordan folk snakker med hverandre. Når de spiser. Hvor mye spansk du faktisk forstår når noen snakker fort.

Og hvor mye du selv er villig til å prøve når du ikke har muligheten til å trekke deg tilbake til det kjente.

Nå har jeg bare vært her i én uke, og jeg vet allerede at jeg kommer til å lære mye mer enn jeg hadde sett for meg.

Jeg har fortsatt mye å venne meg til, og jeg kommer helt sikkert til å gjøre mange flere språkfeil før semesteret er over. Men kanskje er det nettopp derfor jeg valgte å reise hit.

Man kan lese så mye man vil om Argentina på forhånd. Man kan planlegge, pakke og forberede seg, men noen ting må man rett og slett oppleve selv.

Jeg er derfor ganske spent på hvordan Buenos Aires vil føles når jeg har vært her i én måned – og hvor mye mer spansk jeg tør å snakke da!