Mye studier – men også reising

Makt, politikk og religion er et ganske «inngripende» studie. I år har vi rundt 400(!) sider vi må lese hver uke.

Lesestoffet er på det jeg føler er ganske komplisert engelsk, så det går også en del tid til å lære seg nye begreper og til tolking. Hostel Estoril, hvor vi bor, er også ganske trangt, så det kan være krevende å finne et sted hvor man kan sitte alene og fokusere.

Når man deler kjøkken, stue og andre fellesområder med 40 studenter, er det ikke like lett å finne roen som det man kanskje er vant til hjemme.

Men hvordan blir det da med de store reiseplanene? Når jeg så frem mot reisen og snakket om den med venner og bekjente, var det sjeldent jeg snakket om pensum.

Da snakket jeg heller om stedene jeg skulle se, menneskene jeg skulle møte og kulturen jeg skulle bli kjent med. Det er jo mye av grunnen til at man velger å reise til andre siden av verden. Man vil ikke bruke fire måneder i Argentina på å bare sitte inne og lese.

Denne tankegangen er heldigvis med på å påvirke hvordan studiet er formet.

Skoledagene består som oftest av rundt to timer med undervisning, og det er ofte ekskursjoner hvor vi får se deler av den argentinske historien og kulturen på nært hold.

Det gjør også at undervisningen ikke bare handler om å lese om ting, men faktisk om å oppleve noe av det vi lærer om. De lokale ansatte er i tillegg med på å arrangere forskjellige aktiviteter, sånn som fotball med andre argentinere.

I tillegg har vi undervisningsfri på fredager, så det er fullt mulig å planlegge helgeturer. Denne helgen har vi tatt turen til vin-regionen Mendoza, et stille avbrekk fra det livlige Buenos Aires.

At vi på en dag kunne gå fra å lese om menneskerettigheter og diktatur til å sykle fra vingård til vingård – og kjenne på det at det er mye å oppleve... Neste uke har vår klasse organisert en helgetur til Montevideo i Uruguay, som bare ligger en båttur unna.

Og: Studiet er faktisk veldig interessant. Å få et innblikk i den søramerikanske politikken gjør at man får et annet syn på det som skjer rundt seg.

Ting man kanskje bare ville gått forbi eller sett på som en del av hverdagen, får plutselig en større betydning. Argentinerne har en lang tradisjon for demonstrasjoner, og ukentlig samler de seg for å marsjere mellom Kongressen og La Casa Rosada, som er rett uti gaten vår.

Og det at det er 400(!) sider å lese hver uke er kanskje også litt misvisende. Vi har organiserte kollokviegrupper hvor vi deler hver ukes lesestoff med hverandre, slik at det i praksis heller ligger på rundt 70 sider i uken.

I disse gruppene skal vi også samarbeide om å skrive en felles gruppeoppgave som står for rundt 40 % av studiet. Det gjør at man ikke nødvendigvis trenger å sitte alene og kjempe seg gjennom alt pensum.

Samtidig blir man kjent med de andre på en helt annen måte når man må samarbeide om noe som faktisk teller en stor del av karakteren!

Jo lengre man er her nede, desto mer naturlig føles dagliglivet. I starten føles det også som at man må lære seg engelsk på nytt i tunge pensumbøker, men gradvis blir det en del av hverdagen.

Lesing og læring tar ikke opp mer plass enn hva man skulle ønsket, og samtidig føles det som om man får mer ut av det fordi man kan koble det man lærer til det man faktisk opplever rundt seg.

Det er litt disse tingene som gjør semesteret så unikt. Man får ikke bare en pause fra hverdagen hjemme, men en mulighet til å faktisk bo et annet sted, samtidig som man studerer.

Man må så klart sette av tid til skolearbeid. Men det betyr ikke at man trenger å velge mellom det å være student og det å være på reise. Med litt planlegging kan man gjøre begge deler!

Om man er glad i historie, politikk eller bare har lyst til å oppleve en annen side av verden, så er dette studiet veldig anbefalt!