Refleksjoner om Fred- og Konfliktstudier

Hjemme viste jeg frem bildene mine for å dele opplevelsene mine fra de siste tre månedene.

I mellomtiden måtte jeg også ta min avsluttende eksamen innen utgangen av november. Jeg måtte skrive en individuell oppgave om et av de fire gitte emnene. I mitt valgte emne måtte jeg ta for meg en hvilken som helst samtidig ikke-voldelig bevegelse i Sørøst-Asia og diskutere bevegelsens suksesser og fiaskoer.

Min interesse for urfolks bevegelse mot det store selskapet som ønsker å ta bort naturressurser i utviklingens navn førte meg til å velge Niyamgiri-bevegelsen i Orissa-staten i India.

I tilfellet med Niyamgiri ønsket et gruveselskap å utgrave en fjellkjede, som var hellig for det innfødte 'Dongria Kondh'-folket.

Innbyggernes avhengighet av fjellkjeden for sitt levebrød og vannkilde var hovedårsaken til deres motstand mot gruveselskapet. Gruveselskapets investeringer sto på spill, så de presset hardt for gruvedriften.

I denne konflikten, da gruveselskapene brakte inn væpnet politistyrke mot urfolk for å tvinge dem bort fra gruveområdet, gjorde folket motstand på en ikke-voldelig måte og til slutt kunne de lykkes gjennom strategisk mobilisering av ressurser og enkeltpersoner.

Mens jeg skrev hjemmeeksamen min brukte jeg verktøy vi lærte om i løpet av kurset. Det var en bemerkelsesverdig og oppgraderende opplevelse.

Etter at jeg fullførte programmet, spurte folk meg ‘hva er det neste?!’. De mente hva fremtidsutsiktene for dette kurset er.

Selv om jeg visste at jeg kunne bruke utdannelsen min til å tjene i en konfliktsone med en NGO eller nasjonal og internasjonal organisasjon, var ikke hensikten med å melde meg på dette kurset å få en plassering, men å forstå fred og konflikt.

Jeg har jobbet med politiske filmskapere og lest om motstand og bevegelser over hele verden. Mange ganger har jeg følt at konflikt var mye mer nødvendig enn fred.

I løpet av kurset forsto jeg om negativ fred og ikke-voldelige konflikter. Dette klargjorde mitt perspektiv og tilnærming for å forstå undertrykkelse, utnyttelse og motstand.

Jeg lærte konflikthåndtering og fredsarbeid, noe som er mer passende og nyttig for meg i mitt personlige liv enn å anvende det i en større sosial orden.

Det viktigste jeg forsto var betydningen av konflikt og de ulike sidene ved fred. Selv om fred er den mest ønskede tilstanden, er ikke bruken av fred alltid uskyldig.

Den nye krigen er ikke en direkte krig, men en handling av fredelig slaveri og sofistikert utnyttelse. Å motstå urettferdighet er en handling for å oppnå positiv fred. Disse ideene og forståelsen er hva jeg fikk fra kurset ‘Fred og konflikt’.

I dette Kulturstudier-programmet innså jeg da klassekameraten min Emma en gang sa, «selv om vi kommer fra forskjellige steder og kulturer, har vi til syvende og sist noe felles». Jeg følte at denne fellesfølelsen var så menneskelig.