Google vet mye, de lokale vet mest

Denne langhelgen arrangerte Kulturstudier transport til Santa Teresa for oss som studerer i Costa Rica. Det betydde at vi slapp å koordinere bussbytter, fergetider og kunne unngå stress på veien frem til det verdenskjente paradiset.

Alt vi trengte å gjøre var å sette oss på bussen og slappe av noen timer, før vi “plutselig” var framme.

Når vi var kommet fram var resten opp til oss - timeplanen var helt åpen, og mulighetene var mange. Det eneste jeg visste var at bølgene Santa Teresa er kjent for, måtte utnyttes.

Når det kom til resten av helga var jeg litt mer usikker. Tidligere har jeg brukt Instagram, Google og TikTok som reiseguider, men denne gangen ville jeg gjøre det litt annerledes.

Dermed tenkte jeg, hvem kjenner vel byen bedre enn de som bor der? Med den tanken var planen lagt: De lokale skulle bestemme helgens aktiviteter. Som en ekstra utfordring skulle all kommunikasjonen med de lokale foregå på spansk.

Det viste seg å bli en overraskende enkel oppgave, da Airbnb-vertene våre var godt kjent med byen.

De kunne arrangere surfetimer, hjelpe oss med å bestille transport og gi tips om skjulte perler i byen. Dermed var vi kjappe på ballen, og plutselig hadde ti av oss som reiste planlagt en surfetime klokken 14:00 neste dag.

Spente på å utforske byen våknet vi tidlig neste morgen. Før surfetimen brukte vi noen timer på å sitte på stranden og se på surferne i vannet - vel vitende om at det snart skulle bli oss.

Selv var jeg ganske spent. Jeg surfet en god del da jeg var på utveksling i Spania, men det begynner å bli en del år siden, og jeg var spent på om ferdighetene hadde holdt seg. Nervene forsvant heldigvis raskt da timen startet.

Etter kort tid sto (nesten) alle på brettene og kastet shaka-tegn til hverandre, før vi falt på fjeset i vannet. Jeg tror tross alt vi gjorde det ganske bra, fordi etter timen ble vi belønnet med hver vår ferske kokosnøtt med kokosvann fra instruktørene. Mer pura vida enn det blir det ikke!

Neste dag ville vi utforske Montezuma-fossen. Den 30 minutter lange bussturen var humpete, men til tross for bilsyke og mangel på airconditioning kom vi oss trygt frem.

Etter en liten gåtur i jungelen kom vi fram til fossen. Vannet var forfriskende kjølig sammenlignet med det varme havet - akkurat det vi trengte i varmen. Hva som skulle skje videre var fortsatt uklart.

Heldigvis møtte vi en smykkemaker som hadde bodd i området i mange år rett ved fossen. Naturligvis fikk han bestemme neste punkt på planen: Turen videre skulle gå til Playa Las Manchas.

En 30 minutters gåtur senere var vi framme. Stranda var som tatt rett ut av et postkort, og hadde alt man kunne drømme om.

Blått krystallklart vann, hvit sand, små klipper med tidevannsdammer og palmer. Der ble vi liggende på stranden og i vannet, helt til det var på tide å vende tilbake til Santa Teresa.

Etter helga var minneboka fylt opp og spansknivået enda litt bedre!