Hverdagen som student i spansk og bærekraft

Mandag til onsdag fikk vi servert lunsj etter undervisning, og maten varierte fra dag til dag. Ofte fikk vi tradisjonell costaricansk mat, som ris og bønner, men vi fikk også servert retter med pasta og potet.

Spanskundervisningen var delt inn i tre ulike fag, oral (muntlig spansk), literatura (spansk litteratur) og lectura (spansk leseforståelse).

Dette var annerledes enn språkundervisningen jeg var vant til fra videregånde i Norge, som kun består av et samlet spanskfag. Inndelingen i ulike fag gjorde at det var lettere å fokusere på spesifikke deler av spansklæringen, selv om alle fagene henger tett sammen.

I starten av semesteret tok alle en nivåtest i spansk, og ble plassert i grupper tilpasset nivået vårt.

Jeg har hatt spansk både på ungdomsskolen og videregående, men det var flere år siden min siste spansktime, så spanskferdighetene mine var litt rustne.

Jeg havnet i nivå 1 etter testen, og vi fikk muligheten til å bytte nivå etter noen uker, dersom man følte at man var plassert i feil nivå.

På mitt nivå var vi under ti studenter, noe som la til rette for tett kontakt med både lærere og de andre studentene i klassen.

Undervisningen var variert og engasjerende, og vi hadde de samme lærerne gjennom hele semesteret.

Lærerne tilpasset undervisningen til oss, og kunne bruke mer tid på forskjellige temaer, dersom det var behov for dette.

Lærerne snakket nesten kun spansk, noe som var veldig krevende i starten, men vi ble fort vant til det.

Vi jobbet både individuelt og i grupper, med alt fra skriftlige prøver og muntlige presentasjoner til leseoppgaver og diskusjoner i klasserommet.

Vi hadde små, ukentlige vurderinger som telte inn på sluttkarakteren, noe som hjalp oss med å følge med på egen utvikling og progresjon i fagene. Siden det var små klasser var det lettere å delta aktivt i timene.

En dag i uken hadde vi undervisning i bærekraft, og dette faget hadde vi felles uavhengig av spansknivå. Seminarene og forelesningene tok for seg ulike miljø- og samfunnsspørsmål knyttet til Costa Rica, og vi fikk besøk av gjesteforelesere fra hele verden.

Dette ga oss innsikt i både globale perspektiver og lokale løsninger, alt fra klimautfordringer og matsikkerhet til rettferdig handel og urbefolkningens rettigheter.

Høydepunktet i faget var ekskursjonen til Longo Mai, som er et lite, selvforsynt samfunn der mange lever av økologisk jordbruk.

Der bodde vi i vertsfamilier og fikk være med på forskjellige aktiviteter. Vi plantet ananas, høstet kaffebønner, laget sjokolade og lærte om hvordan jordbruk fungerer i praksis. Alle disse temaene hadde vi lært om i bærekraftfaget, men det var en helt unik opplevelse å kunne oppleve dette i virkeligheten.

Min vertsmor i Longo Mai snakket kun spansk, og det var ikke mobildekning i huset hennes, noe som i starten føltes litt utfordrende, spesielt for Duolingo-streaken min – men dette viste seg etter hvert å være ganske befriende.

Jeg fikk virkelig brukt spansken min, og opplevde hvordan spanskferdighetene kom til nytte, når jeg fikk muligheten til å snakke spansk med lokalebefolkningen.

Hver ettermiddag satte Kulturstudier opp en wifi-hotspot, så vi kunne jobbe med skole eller surfe på nettet, men jeg satte likevel pris på muligheten til å koble litt av under oppholdet der.

Longo Mai-oppholdet gjorde sterkt inntrykk på flere av oss skandinaver. Det å bo tett på en lokal familie og delta i deres hverdag ga et annet perspektiv på forbruk, livsstil og fellesskap.

Vertsmoren min plukket frukt og grønnsaker hun hadde dyrket selv, og brukte dette i alle måltidene vi ble servert.

Alle kjente alle i Longo Mai, og det var fint å oppleve hvordan landsbyen der fungerte. Å være der sammen med klassen gjorde også at vi ble enda bedre kjent, og det var rett og slett en unik opplevelse som jeg er veldig takknemlig for å ha fått oppleve.

Jeg dro ned alene og kjente ingen før jeg kom, men ble raskt kjent med andre.

Etter skoletid fylte vi dagene med ulike aktiviteter. Noen dro på trening, badet i bassenget på hoteller i byen, tok en tur på bruktbutikkene eller slappet av hjemme.

Hverdagen, omringet av palmetrær og frodig natur var rolig, med god balanse mellom studier og fritid.

Selv om det var obligatorisk oppmøte i undervisningen hver uke, hadde vi fri hver fredag – altså langhelg hver uke! Dette gjorde det enkelt å reise og utforske nye steder i Costa Rica.

Kulturstudier arrangerte også aktiviteter som fotballkamper, hvalsafari og rideturer, men mange valgte også å arrangere egne turer sammen med andre studenter.

Selv hadde jeg kun planlagt én tur til Nicaragua før jeg reiste til Costa Rica, men jeg endte opp med å reise mye mer enn forventet, både innad i landet og til nærliggende land.