I Argentina er fotball en religion

Jeg har spilt fotball da jeg var barn, og elsket det, men jeg har aldri klart å interessere meg for en fotballkamp i mitt liv, til tross for hvor mange jeg har sett med den fotballglade faren min. Sånn var det for meg – helt til jeg dro på fotballkamp i Argentina.

Stemningen var levende, med et stadion så utsolgt at vi sto som sild i tønne helt øverst i trappa.

Vi hadde nemlig klart å skaffe oss billetter til det som antakeligvis skulle være ikonet Lionel Messi sin siste landskamp i hjemlandet sitt. Messi kommer nemlig til å slutte med landslagsfotball etter neste VM.

Fotball er som en religion i Argentina. Det sier mye, siden veldig mange argentinere er ganske religiøse. Katolisismen er den største religionen i landet, og ikonografien har smittet over på “fotballreligionen”.

Over alt i Buenos Aires finner du veggmalerier av Lionel Messi og Diego Maradonna. Disse fotballheltene konkurrerer om å være selve fotballguden her.

De representerer hver sin generasjon, og det er nok Maradona som er den aller viktigste. Men begge to har opplevd å bli verdensmester for Argentina, både som lagkaptein og toppscorer.

Den store forskjellen mellom de to er at Messi har spilt hele karrieren sin i Europa, og etterhvert nå i USA, mens Maradona hadde flere år i den argentinske ligaen før han forsvant til Europa.

Dette gjør nok at argentinerne setter Maradona aller høyest blant sine fotballguder.

Kampen vi så var mellom Argentina og Venezuela. Dette var en offisiell kvalifiseringskamp for fotball-VM som kommer denne sommeren i USA, Canada og Mexico.

Argentina ledet sin gruppe klart og var egentlig allerede kvalifisert, men det var utrolig spennende å se kampen likevel.

Argentina vant 4-0 og Messi scoret to mål. Vi som var der kan fortelle om det hele resten av livet, at vi var til stede og så Messis siste landskamp og skåringer for Argentina på hjemmebane.

I tillegg til å ha (hatt) noen av verdens beste spillere, har Argentina også et av verdens største derbyer.

Rivaliseringen mellom to av klubbene i Buenos Aires – Boca Juniors og River Plate – er så intenst at vi ble rådet til å ikke bruke fotballtrøyer i feil nabolag.

Under oppholdet vårt, rakk vi også å se “El superclásico” - kampen mellom Boca og River - på fotballpub.

Vi hadde allerede valgt lag: Boca Juniors, som representerer arbeiderne og innvandrerne, og som lå nærmest der vi bodde. Ikledd Boca-drakter, heiet vi som ekte porteños, og til vår glede, vant Boca Juniors med 2-0.

Slik var det ikke da vi fikk tak i billetter til “La bombonera” – Boca sin stadion. Vi betalte i dyre dommer for billettene som vi fikk gjennom en nettside som videreselger billetter.

Fansen er nemlig så die-hard, at du ikke kan få tilgang til billetter uten betalt medlemskap over lengre tid. Da kan du få billetter gratis, og selge dem igjen for tusenvis av kroner.

Den dedikerte fansen er ikke så veldig glad i at folk utenfra kommer inn på kampene, og du må derfor møte en person som gir deg billettene, men aldri fortelle noen andre hvordan du fikk tak i dem.

For dem som virkelig vil kjenne på den argentinske fotballkulturen, vil jeg anbefale et besøk i bydelen La Boca.

Her holder klubben Boca Juniors til. Dette var klubben til Maradona i to perioder, først i 1981 og deretter en runde til fra 1995 til 97. Han ble ligamester med klubben i den første perioden.

Før vi dro på Boca-kamp, dro vi sammen som en gruppe til La Boca, et nabolag laget av innvandrere som slo seg ned i dette havneområdet som fortsatt er bebodd av innvandrere og arbeidere.

La Boca er en rar blanding av autentisk og ekstremt turistifisert. Likevel er det et nydelig nabolag, og langt fra rolig om man besøker det på kampdag.

Vi skviset oss inn på en bar, og spiste “choripan” - deilig argentinsk streetfood som består av en salt chorizo-pølse i brød, med chimichurri oppå, og drakk argentinsk øl, mens vi sang og ropte til kampstemningen.

Over alt var folk kledd i de blå og gule Boca-draktene. Fargene til draktene kommer fra det svenske flagget.

Det sies at da de første innbyggerne av nabolaget ankom havneområdet, ville de starte et fotballag, og bestemte at de skulle velge samme farger som flagget til den første båten som passerte.

Det var tilfeldigvis et svensk flagg, og da vi kom oss inn på stadion sto folk og veivet med flagget til nabolandet vårt.

Det var konstante heiarop, og vi merket ikke en gang da det andre laget scoret, fordi fansene fortsatte å synge som om det aldri hadde skjedd.

Dessverre tapte hjemmelaget 2-1, men det lot ikke tære på stemningen til fansen, som sang av full hals og ryggen rett hele veien ut. Om du ønsker enda mer intense fans, har Buenos Aires et til kjent lag, Racing Club, som er kjent for de aller gærneste fansene i verden.

Å dra på fotballkamp i Argentina som utlending er definitivt dyrt, men en opplevelse for livet.

Om du likevel ikke vil bruke pengene dine på billetter, ville jeg anbefalt å lete etter en bar i La Boca, og sette deg ned og føle på stemningen.

Det er underholdende å se hvor fotballgale argentinerne kan bli, uansett om kampen ikke interesserer deg. Det var like høye rop på stadionet som på baren, og vi prøvde å henge oss med.

Jeg synes egentlig alle som kommer på besøk til Argentina bør oppleve fotballkulturen. Det er et «must».

Jeg er glad for at jeg har fått med meg med disse opplevelsen og jeg kommer til å heie på Argentina når det blir VM til sommeren, og sikkert neste gang det er VM også!