Mitt første møte med Hoi An
Det er allerede en uke siden jeg ankom Hoi An for første gang. Dagene har gått i ett, fylt med nye inntrykk og opplevelser, og det har ikke vært mye tid til å ta innover seg alt sammen.
Nå kjenner jeg endelig at jeg begynner å lande litt, og slå meg til ro med en ny rutine. Her er noen tanker og observasjoner om Hoi An etter min første uke i byen.
Noe av det som har vært uvant med å komme hit, er trafikken. Selv om trafikken i Hoi An ikke er i nærheten av like kaotisk som i større vietnamesiske byer som Hanoi og Ho Chi Minh City, kan den likevel oppleves som intens.
Det er en konstant tuting, og det som føles som et totalt fravær av regler. Om du skal krysse veien, er det ingen vits i å vente på at noen stopper for deg - da kommer du ingen vei.
Jeg som er vant til det norske trafikkbildet, har altså måttet omstille meg til det nye systemet. Men det har tatt mye kortere tid enn jeg var redd det skulle de første dagene!
Allerede etter én uke føler jeg meg trygg når jeg sykler til skolen, og får ikke lenger høy puls hver gang jeg krysser veien.
Noe annet jeg fort har lagt merke til, er hvor billig det er å leve her. Det gjelder særlig mat på kafeer og lokale spisesteder, men også tjenester som Grab (taxi), massasje og å få skreddersydde klær.
En middag koster for eksempel gjerne rundt 25 norske kroner, som gjør at vi kan spise ute med god samvittighet hver dag.
Å få skreddersydde klær varierer i pris ut i fra hva du vil lage, hvilken skredder du går til, og hvor god du er til å prute. Uansett er det mye billigere enn det hadde vært i Norge, og noe man nesten er nødt til å gjøre når man besøker Hoi An.
At det er såpass rimelig å leve her, gjør at man kan unne seg ting man sjeldent gjør i Norge, og samtidig holde seg innenfor studentbudsjettet.
Noe annet som er veldig fint med Hoi An, er hvor tilgjengelig alt er. Byen er ikke så stor, så du kan stort sett gå eller sykle hvor som helst.
De fleste studentene kjøpte seg sykkel den første dagen vår her, som er veldig praktisk for å komme seg til skolen, eller stranda. I tillegg er Grab alltid lett tilgjengelig, om man vil komme seg et sted raskt.
Selv om byen ikke er så stor, har den et enormt utvalg kafeer og restauranter. Uansett hvor du går, er det alltid flere steder å få tak i mat og drikke like i nærheten.
Man kan finne alt fra lokale nuddelsupper servert på plaststoler i veikanten til trendy kafeer med smoothie bowls og iskaffe. Nå i starten virker utvalget nesten overveldende, og det er ikke så lett å vite hvor man burde gå. Jeg ser frem til å teste så mange steder som mulig, og finne mine egne favoritter.
Noe annet som det er vanskelig å ikke legge merke til, er at vietnamesere elsker karaoke. Jeg var klar over at karaoke er en større greie i Vietnam enn i Norge, men det viser seg at kontrasten er tydeligere enn jeg hadde sett for meg.
Her er det sosialt akseptert å synge karaoke når som helst, også tidlig på morgenen, med mikrofon og høytalere på høyeste volum. Det høres kanskje slitsomt ut, men foreløpig ser jeg kun på det som en morsom kulturforskjell, og jeg synes det bidrar til den gode stemningen i byen.
Alt i alt har jeg fått et utrolig godt inntrykk av Hoi An etter den første uka. Det er mye som er annerledes enn hjemme, men det begynner allerede å føles mer kjent. Jeg er spent på hva de neste ukene vil bringe!
