Reisebrev fra Chile: Nasjonalfølelse, rodeo og Andesfjellene

Det som startet med at et par studenter hadde bestilt tur til Santiago de Chile, utviklet seg raskt til en tur for nesten hele huset.

Plutselig hadde nærmere 30 av oss bestilt flybilletter til Santiago – og det uten at vi egentlig hadde noen særlig plan for hva vi skulle gjøre der.

Det viste seg egentlig å være helt greit, for Santiago hadde mer enn nok å by på. Vi var der noen dager før og under nasjonaldagsfeiringen, og fikk dermed både tid til å utforske byen, spise oss gjennom noen chilenske spesialiteter og oppleve en nasjonaldag som er ganske annerledes enn den norske.

Fonda, rodeo og en del mat

Fredag 18. september var Chiles nasjonaldag. Da feires det blant annet i såkalte «fondaer», som er store festivalområder med mat, drikke, musikk og diverse aktiviteter. Vi kjøpte billetter til to forskjellige fondaer – én på dagtid og én på kvelden.

På dagtid dro vi til Parque Padre Hurtado. Området var enormt, og her var det alt fra leker og aktiviteter for barn til utallige matboder, dans og rodeo. Det var med andre ord ganske mye å ta inn på én gang.

Jeg og de jeg gikk sammen med bestemte oss for å bruke anledningen til å prøve litt forskjellig mat. Vi fikk blant annet tak i drinken terremoto, vegansk choripán og churros.

Terremoto er en søt chilensk drink, mens choripán er pølse i brød – noe som kanskje ikke høres så eksotisk ut, men som definitivt hører med til stemningen. For meg som er vegetarianer, var det også et stort pluss at de kunne tilby vegetarisk choripán!

Det var også her jeg oppdaget moto con huesillo, som er en tradisjonell chilensk dessert med blant annet hvetekorn, tørket fersken og en krydret, søt væske.

Jeg skal være helt ærlig: Jeg prøvde den ikke. Den så mildt sagt ganske ekkel ut.

Men kanskje det er nettopp derfor du bør prøve den hvis du er i Chile - noen må jo finne ut om den faktisk er god!

Vi fikk også sett på rodeo og cueca, som er en tradisjonell chilensk dans.

Cueca var spesielt morsomt å se på, med folk i tradisjonelle klær som danset rundt med lommetørklær. Det var ganske tydelig at nasjonaldagen betyr mye for chilenerne.

På kvelden, rundt åtte-tiden, dro vi videre til fondaen O’Higgins. Denne var temmelig annerledes fra den vi hadde besøkt tidligere på dagen, og hadde mer fokus på barer og konserter. Det var fortsatt matboder og aktiviteter, men stemningen var mer fest enn familiedag.

Et lite tips hvis du skal på fonda: pass på telefonen din. Dessverre ble en av venninnene mine frastjålet sin i løpet av kvelden. Så selv om stemningen var god, var det lurt å følge litt ekstra med på verdisakene.

Militærparade og nasjonalfølelse

Nasjonaldagsfeiringen var heller ikke over etter 18. september. Dagen etter fortsatte feiringen med blant annet en stor militærparade i O’Higgins-parken.

Vi var litt sent ute med å dra dit, noe som viste seg å være en dårlig idé. Da vi kom frem, var det allerede enorme folkemengder, og vi kom oss ikke inn i parken.

Dermed ble det militærparade fra utsiden i stedet – ikke akkurat første rad, men vi fikk i det minste med oss litt av stemningen.

Det var egentlig en ganske spesiell opplevelse i seg selv. Overalt stod militære oppstilt på rekke og rad før paraden startet, mens folk samlet seg rundt for å få med seg feiringen. Det var ganske langt unna 17. mai-feiringen jeg er vant til hjemme i Norge.

Vintage-shopping, Barrio Italia og utsikt over Santiago

De andre dagene i Santiago brukte vi litt mer avslappet. Vi gikk blant annet på jakt etter bruktbutikker, og Santiago viste seg å være et bra sted å gjøre nettopp det. Jeg vet om noen som måtte kjøpe et ekstra kolli til flyturen hjem, så shoppinglysten var det i hvert fall ingenting å si på!

Vi tok også turen til Barrio Italia, et område i Santiago kjent for små butikker, kaféer og restauranter.

Her spiste vi italiensk pizza, og jeg kan med hånden på hjertet si at det er den beste pizzaen jeg har spist i år.

Det var kanskje ikke det mest chilenske måltidet vi kunne valgt, men etter flere dager med nasjonaldagsmat var det helt greit å ta en liten pause fra choripán og churros.

En annen dag tok vi gondolen opp til San Cristóbal-åsen. Herfra får man en ganske absurd utsikt over Santiago. Byen strekker seg utover i alle retninger, og det er først fra toppen at man virkelig får et inntrykk av hvor stor den er.

Men det som kanskje imponerte meg mest, var ikke byen - det var fjellene.

På klare dager kan man se Andesfjellene i bakgrunnen, og de er mildt sagt vanskelige å overse. Etter å ha bodd i Buenos Aires i et par måneder var det ganske spesielt å plutselig stå med gigantiske fjell rett foran seg.

Alt i alt ble Chile-turen en fin blanding av litt shopping, mye mat, nasjonaldagsfeiring, rodeo, militærparade og ganske spektakulær utsikt. Selv om vi bare hadde noen få dager i Santiago, rakk vi å få med oss overraskende mye.

Jeg tror likevel jeg må tilbake for å prøve moto con huesillo.