Bading i Naranjoelven og “pura vida”-stemning

Bussen tok oss ut av Quepos og vekk fra de vanlige turistområdene.

Etter å ha forlatt hovedveien kjørte vi innover smale veier omgitt av tett vegetasjon og jordbrukslandskap, før vi kom fram til Rancho de Moiso, en familieeid gård og virksomhet rett ved elven. Dette var et sted vi ikke ville ha funnet på egen hånd, og nettopp det gjorde besøket ekstra interessant.

Da vi kom frem, gikk vi rett ned til elvekanten for å bade. Vannet her var mye kaldere enn havet vi er vant til i Quepos, så det var veldig deilig å få kjølt seg ned ordentlig. Man kunne flyte på strømmen i elven, og rundt oss var det grønt overalt.

Det var så fredelig der, et sted hvor man legger bort mobilen uten å tenke over det, og bare ligge og hører på vannet, fuglene, og folk som bader.

“Pura vida” (rent liv) er et uttrykk man hører over alt i Costa Rica. Det brukes som både “hei”, “ha det”, “hvordan går det?”, “takk”, og mer, men er også et slags motto for livsstilen her.

Det handler om å være til stede i øyeblikket. Ved elven kjente jeg virkelig på denne stemningen. Vi hadde god tid til å bare nyte naturen, maten, og hverandres selskap.

Denne stemningen ble også forsterket av at vi var på besøk hos en familie, ikke på en strømlinjeformet turistattraksjon. Ting gikk i sitt eget tempo, og det virket helt naturlig.

Å sitte ved elven etterpå, fortsatt litt våt i håret og med lyden av naturen rundt oss, ga en følelse av ro som er vanskelig å planlegge seg fram til, men som kanskje er nettopp det "pura vida" prøver å uttrykke.

Til lunsj fikk vi servert casado, en rett jeg allerede har blitt veldig glad i. Det er en klassisk costaricansk rett med ris, bønner, kjøtt, og grønnsaker.

Et høydepunkt på dagen var at vi også fikk være med å lage tortillas. Alle lagde hver sin tortilla, og de ble veldig gode! Etter maten hadde vi, overraskende nok, karaoke. Jeg hadde ikke sett for meg at dette var et typisk sted å synge karaoke, men det ble veldig god stemning, med sang og dans ute i naturen.

Landskapet rundt Naranjo er typisk for denne delen av Costa Rica, hvor elver renner fra fjellene gjennom tett regnskog og videre gjennom jordbruksområder.

Her fikk vi et innblikk i hvordan naturen ikke bare er noe man “besøker”, men noe som danner grunnlaget for dagligliv, arbeid og lokal økonomi.

I forelesningen dagen før lærte vi om hvordan Costa Rica jobber aktivt for å bevare naturen sin.

I denne delen av landet har flere elver blitt beskyttet mot utbygging av vannkraft, for å ta vare på økosystemene og betydningen de har for lokalsamfunnene. Da vi satt der ved elven, føltes ikke dette som abstrakt miljøpolitikk, men noe veldig konkret og ekte.

Denne dagen ble en fin introduksjon til livet i Costa Rica, ikke bare naturen, men menneskene, tempoet, og “pura vida”.

Det er lett å tenke at man må oppsøke de store, mest kjente attraksjonene når man reiser, men denne utflukten viste meg at de mest minnerike opplevelsene ofte er de mer simple, de som kanskje ikke står i guideboka.