En dag på gauchogård

Helt siden vi gjorde noen raske Googlesøk i starten av oppholdet, hadde vi visst om gauchokulturen og muligheten til å dra ut av byen for å oppleve den på nært hold.

Gauchoene er tradisjonelle argentinske gjetere og bønder. De er ordentlig flinke med hest og har lang tradisjon for sang og musikk. (Siverts, 2024)

I dag har noen av gauchogårdene lagt virksomheten om til turisme. En av disse tradisjonelle gårdene bestemte vi oss for å besøke. Ikke bare er det litt gøy å være skikkelig turist for en dag, vi ville også lære mer om denne kulturen som fortsatt drives på tradisjonelt vis, og ikke minst skulle vi få ri på hest.

Vi bestilte billetter for en “Gaucho ranch day tour” på Tripadvisor for rundt 1500 norske kroner.

For fattige studenter slanket betalingen lommeboka litt ubehagelig mye. Men jeg hadde lest en bloggpost på Destinationless Travel fra noen som hadde vært på en liknende opplevelse, og det hørtes ut som om man skulle få en del for pengene, så vi tok sjansen og kjørte på.

Klokka halv ni på morgningen ble vi plukket opp utenfor hostellet vi bor på. Der møtte vi guiden vår, Vane. På veien til gården lærte hun oss om veiene vi kjørte på og historien til gauchoene.

Historisk sett var de “Mestizos” og hadde dermed arv fra både urfolk i Sør Amerikansk og Spanske kolonister. Ordet gaucho kommer fra gammelspansk og betyr foreldreløs.

På 17- til 1800-tallet hendte det at rike byfolk fikk barn med noen under sin egen klasse. Løsningen for å unngå skammen som fulgte med, var å sende barna ut på landet, til gauchoene, hvor de uønskede barna til slutt ble gauchoer selv.

Vi ble også fortalt om gauchoene sine antrekk. Til den dag i dag går de med de tradisjonelle løse skjortene, praktiske buksene og store hattene. Guiden Vane sa at de trenger løse klær så de kan bevege seg fritt på jobb med dyrene. Hattene er for å beskytte dem fra den sterke solen de kan stå under hele dagen.

På vei til gården stoppet vi i den lille byen San Antonio de Areco.

Akkurat som byen, er kirken gammel og rik på historie. Inne i kirken var det fliser som tilhørte ulike familier som hadde bidratt økonomisk, jo lengre inn i kirka, jo større bidrag og jo nærmere Gud.

Ifølge Vane var byen full av hundeelskere. Alle hundene, både de med og uten eiere ble visst godt tatt vare på. De hadde til og med tillatelse til å være med inn i kirka.

Etter den hundeelskende byen var neste og siste stopp gauchogården. Sammen med vår hovedsakelig amerikanske turistgjeng ble vi mottatt med ost, brød og vin, eller limonade.

Gården var full av dyr, alt fra hunder og katter til påfugl. Og de amerikanske turistene var litt av noen typer. Det var altså mer enn nok underholdning imens vi ventet på vår tur til å ri.

Da vi skulle få tildelt vår egen hest var det til slutt bare jeg og venninna mi som stod igjen og skulle få hver vår av de siste to som var ledige. Jeg sa til henne at jeg håpet jeg skulle få den som rett og slett så ut som et litt slapt esel.

Jeg har nemlig ikke ridd noe særlig før, så jeg var litt redd for de store hestene som så ut som de var fulle av kraft.

Det gikk likevel greit at jeg ikke fikk det slappe eselet av en hest, for hun var faktisk akkurat like slapp som det virket som. Hun som endte med å ri Margaritha, som hun het, hang rundt 20 meter bak resten av gjengen mesteparten av turen.

Etter omtrent tjue minutter ridning snakket vi litt med gaucho Juan, som hadde ledet oss igjennom turen, og fikk vite at Margaritha var hans egen hest som bodde på en helt annen gård.

Selv om det var veldig gøy å ri, holdt det absolutt med en så kort tur for en som meg som ikke har noe særlig erfaring med hest.

Uansett måtte vi avslutte turen, for da var hovedmåltidet klart. Et ordentlig tradisjonelt grillmåltid med deilig argentinsk kjøtt.

Asadoen, som grillmåltidet heter, er ikke bare et måltid, det er en kulturell tradisjon, vanligvis gjennomført på søndager med familie og venner. Vi fikk servert det ene kjøttstykket etter det andre, og spiste oss stappmette.

Men det var ikke ferdig der, for vi skulle også få dessert. Selv etter det enorme måltidet var jeg ikke vanskelig å be da jeg fikk vite at desserten var iskrem.

De italienske immigrantene tok nemlig med seg tradisjonen for utrolig god is til Argentina. Vi tok med isen til et område med benker under store trær som skygget til fra den stekende sola.

Foran oss ble det holdt danseshow av lokale dansere til live gitarmusikk. Dansene var et utvalg tradisjonelle fra ulike områder.

Før hver dans ble vi fortalt hvor den var fra, hvilke kjennetegn den hadde og hvorfor. For eksempel var dansen fra det området vi var i rolig, og uten store bevegelser i skjørtet til kvinnen, noe som speilet landskapet vi satt i.

Til slutt kom gaucho Juan og Margaritha ridende. Vi hadde fått beskjed om å ikke klappe før showet var ferdig for å ikke forstyrre hesten.

Man kunne fort skjønne hvorfor, for det første han gjorde var å stille seg opp på hesten, så hun lot hun seg velte over på siden. Hesten som tidligere hadde nektet å følge etter rekka under ridningen ga seg nå over til gauchoen på en måte jeg ikke trodde var mulig for en hest!

Juan la seg ned mellom beina til hesten. Jeg hadde lest på bloggen om en liknende opplevelse, og der sto det at gauchoene gjorde dette under borgerkrigen i Argentina for å beskytte seg om natten.

Stemningen var helt spesielt rolig, og vi fikk virkelig se hvor gode hestetrenere gauchoene er.

Helt til slutt ble vi kjørt den en og en halv time lange turen hjem igjen. Da følte jeg meg som en ordentlig turist i dette landet jeg fortsatt ønsker å lære masse mer om.

I kombinasjon med å være veldig underholdende, følte jeg at jeg fikk se en helt ny del av kulturen – noe utenfor det travle bylivet jeg har begynt å vende meg til.

Selv om dagen kostet mer enn de vanlige aktivitetene her i byen vil jeg si at det var verdt det.

Med tanke på hvor fleksible de var med å hente oss hvor som helst i byen, hvor mye deilig mat og drikke vi fikk og aktivitetene vi fikk deltatt på fikk vi absolutt verdi for pengene!

Kilder:

• Destinationless Travel. (2025, 25.september). 8 Things to Know BEFORE Booking a Gaucho Tour in Buenos Aires + Review. Destinationless Travel. https://destinationlesstravel.com/gaucho-tour-buenos-aires/
• Siverts, Henning: Gaucho i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 9. mars 2026 fra https://snl.no/gaucho