Tangokveld i Buenos Aires

Buenos Aires er jo tross alt fødestedet til tangoen.

På slutten av 1800- tallet oppstod den som en blanding av ulike dansestiler. Først var tangoen forbundet med prostitusjon og kriminalitet, men utover 1900-tallet ble dansen mer sosialt akseptert, både i middel- og overklassen.

Tilbake i 2009 ble tangoen oppført på UNESCO sin liste over immateriell kulturarv (Knudsen, 2025).

Så slik som danselærerne Suyai Serpa og Lia Pereyra fortalte oss, skulle vi altså ikke bare teste ut en ny dansestil, vi skulle få oppleve en bit av argentinsk kultur og historie.

Likevel er det ikke helt enkelt å skulle bevege kroppen på måter man aldri har gjort før. Det roet oss ikke ned at lokalet som vi trodde skulle være et vanlig dansestudio, så mer ut som en bar.

I tillegg merket vi fort at det ikke bare var spanskstudentene som skulle danse, for i køen stod det også lokale folk. Både unge og gamle, menn og kvinner.

Sammen stilte vi oss opp i en ring og timen startet. Aller først lærte vi det mest grunnleggende, å overføre kroppsvekten fra en side over til den andre.

Dette skulle vi gjøre i takt med den følelsesrike tangomusikken, for når vi etter hvert skulle prøve oss på å danse i par, var vi nødt til å holde samme takt.

Kjemien mellom dansepartnerne er det aller viktigste, lærte vi. I motsetning til dansen jeg har drevet med tidligere, finnes det ikke noe koreografi i tangoen.

Partnerne er avhengige av at den ledende partneren, som oftest mannen, bruker hele kroppen til å tydelig lede partneren sin i dansen. Vi fikk ikke snakke med partneren vår underveis i dansen, kroppens bevegelser skulle være vårt eneste språk.

Det høres lettere ut enn det er. Jeg tror mange føtter ble tråkket halvt ihjel den kvelden!

Etter flere knotete forsøk på å lede og bli ledet av ulike dansepartnere var timen over. Det var derimot ikke kvelden.

Vi nybegynnere gikk til baren for å finne oss noe å fylle sulten og tørsten med. Samtidig strømmet det til med lokale, såkalte porteños, som også hadde dukket opp for å danse.

Vi trakk oss tilbake og så det ekte showet sette i gang. De som for en halvtime siden hadde overført vekt og tatt et steg frem og et tilbake i ring med oss, snurret plutselig dramatisk rundt på gulvet.

Selv om det var ulikt nivå på dansingen, fikk noen av oss studenter også seg en sving med de lokale danserne utpå gulvet.

Jeg som elsker dans, syntes det var skikkelig fascinerende å se de som virkelig kunne dette slå seg løs på dansegulvet. De fikk det hele til å se lett og elegant ut.

Ikke bare klarte parene å føre og bli ført uten å krasje i hverken hverandre eller andre par, de klarte også å anvende mer kompliserte steg enn vi hadde lært hele timen. De sparket oppetter og imellom hverandres ben og snurret rundt hverandre.

Selv om det var veldig gøy å få prøve å danse tango selv, synes jeg nok slutten av kvelden med opptreden av de lokale danserne var det aller morsomste.

Kanskje jeg selv en dag klarer å danse som dem. Da må jeg i så fall dra på et par flere timer. Noe som overrasket med dansen var hvor stiv den føltes. Overkroppen og armene skulle være sterke, og hoftene skulle ikke beveges.

Alt i alt var det en veldig morsom opplevelse og noe jeg hadde sett frem til å prøve her i byen.

Jeg håper fortsatt at jeg får tatt flere dansetimer mens jeg er her. Da er jeg i hvert fall på riktig sted, for i denne delen av verden finnes det dans overalt!

Våre lokale kontakter her i Buenos Aires har allerede hjulpet oss med å finne salsatimer. Baren La Paz Arriba som holdt tangokveld har flere kurs allerede denne uka! Det blir nok ganske annerledes enn tangoen, men det får bli en historie for en annen gang.

Kilder:

Knudsen, Jan Sverre: Tango i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. januar 2026 fra https://snl.no/tango