Hverdagen som student i utlandet

Først kjentes skoledagene like mye som ferie som de reisene vi hadde de første helgene.

Men etter at vi flyttet hit midt i august har vi også blitt kjent med en annen side av Costa Rica enn den man ser fra utsiden.

Mellom reiser og spennende aktiviteter har vi tilbrakt mer tid i huset vårt i San Isidro. Sakte, men sikkert, har vi fått en ny hverdag og rutiner sammen på andre siden av Atlanterhavet.

Skoledagen

Fra mandag til torsdag har vi undervisning på en av byens universiteter. Skoledagen starter kl. 8:00 de fleste dagene.

For å komme oss til universitetet, bestiller vi Uber som (i motsetning til i Norge) er det billigste og enkleste alternativet for å komme seg til skolen! Hovedveien er full av biler tidlig om morgenen, men det tar ikke mer enn 10 minutter før vi har kommet oss til campus.

På skolen har vi en fast timeplan med de tre fagene våre: spansk muntlig, spansk grammatikk og spansk og latinamerikansk historie.

I spansktimene deles vi opp i tre mindre grupper etter nivå, og lærerne, las profesoras, underviser fullstendig på spansk! I de mindre gruppene er det heldigvis lett å spørre dem om å gjenta det de har sagt.

Når vi hører et ord vi ikke kjenner til (som skjer ganske ofte), får vi en spansk beskrivelse av det. Da forklarer lærerne gjerne med en kombinasjon av ord og bevegelser for at vi skal forstå lettere.

Casado

I kantina på universitetet får vi lunsj to ganger i uka. Vanligvis får vi den tradisjonelle lunsjen som de lokale kaller casado.

Navnet på denne retten er et ordspill på det spanske ordet for “å gifte seg”. Den første uka forklarte de lokale studentene at casado tradisjonelt var en lunsj som avslørte om en mann er gift eller ugift.

Menn som hadde denne retten pakket med seg var tilsynelatende de med koner som kunne kokkelere ordentlig matpakke til dem hjemmefra! Casado består av ris, bønner, grønnsaker og forskjellig typer kjøtt i tillegg til at vi alltid får servert et glass fersk fruktjuice med mange ulike smaker.

Jeg synes det er veldig godt, spesielt siden retten er litt annerledes for hver gang vi får den servert!

Å lære spansk

Spansk er naturligvis en stor del av hverdagen vår her. På skolen er las profesoras flinke til å gi oss rom til å prate, selv om vi ikke alltid bøyer verbene riktig eller finner de passende ordene.

I starten var det utfordrende og uvant å jobbe på denne måten, men etterhvert blir det en engasjerende måte å lære enda mer på. Da hører vi språket mye mer gjennom skoledagen og vi er allerede blitt mye bedre på å forstå muntlig spansk!

Jeg kjenner på mestringsfølelsen av at jeg allerede gjør meg forstått når jeg prater spansk i timene. Det har gjort meg mye mer komfortabel med å forsøke å prate med de spansktalende mennesker vi møter.

Costaricanere, eller ticos som de kalles, er utadvendte, så all spansken vi lærer får vi gjerne bruk for både i butikken, i Uberen om morgenen eller andre steder der det kan passe seg med litt “smalltalk”. For eksempel har jeg fortalt flere av de hyggelige selgerne på det lokale fruktmarkedet om Norge og hvor annerledes det er fra Costa Rica.

Lekser

Som studenter med timer og oppgaver er lekser en naturlig del av ukene våre. Arbeidet hjemme er viktig for repetisjon slik at vi kan bli enda flinkere i spansk i løpet av tiden vi er her. Huset vårt har et stort uteområde med stoler og bord med et tak som beskytter oss fra regnskurene.

Når jeg skriver dette sitter jeg i den ene sofaen i hagen med regnet som bakgrunnsstøy. Om kveldene sitter vi gjerne flere sammen med lekser eller andre oppgaver.

Det er fint å dele skolearbeid med de andre studentene. Når vi er flere studenter i samme hus er de felles oppgavene enda en måte å bli bedre kjent på. Disse koselige avslutningene På den måten har disse avslutningene på dagen i bakhagen også gjort oss enda tryggere på hverandre.

Aktiviteter

Etter skoletid har vi selvfølgelig også tid til å gjøre det vi selv vil utover kvelden. Man kan ta det rolig hjemme om man vil, men det er også mange aktiviteter vi har vært med på i San Isidro.

Min absolutte favoritt så langt er de gratis ukentlige zumba-timene. De foregår på den lokale aktivitetsarenaen med en engasjert instruktør som viser bevegelsene til flere titalls lokale costarikanere.

Musikken vi danser til er skikkelig fengende, og hele timen med dansing og bevegelse er utrolig gøy å gjøre med nye venner!

I tillegg var vi flere som meldte oss på en egen time med en salsainstruktør som lærte oss de grunnleggende stegene i den latinamerikanske dansestilen. Det var faktisk ganske vanskelig, men det var uansett gøy å prøve seg. Jeg skal absolutt gjøre det igjen så jeg kanskje kan bli litt flinkere!

En ny familie

Det aller beste med alt jeg gjør gjennom en uke her i Costa Rica er at jeg får dele opplevelsen med de andre studentene.

Vi føles som en stor familie. Nå har vi vært på flere overnattingsturer, arrangert filmkvelder, testet ny mat og frukt og etablert nye rutiner sammen. I møte med en ukjent kultur er det menneskene jeg er blitt kjent med og den nye rutinen som gjør denne opplevelsen så unik.

Etter helgeturen vår til strandbyen Uvita sa romvenninnen min Lina noe som virkelig fikk meg til å stoppe opp.

Vi hadde bare vært i Costa Rica i litt over en uke, og selv om en helg på hostell med sol, surfing og bading hadde vært utrolig gøy, var vi slitne da vi satte oss på bussen hjem søndag. På vei tilbake til San Isidro spurte Lina meg:

«Legger du merke til at når vi nå er slitne etter helga og sier at vi gleder oss til å komme hjem, så mener vi huset vårt og livet vårt i San Isidro? Det er så koselig at vi allerede har blitt så trygge på hverandre!»

Jeg tror det var da det virkelig gikk opp for meg: På bare litt over en uke hadde et fremmed sted begynt å føles som hjemme. Og vi blir mer knyttet til det etter hvert som ukene går!