Mine topp fem opplevelser fra Latin-Amerika

I dette innlegget vil jeg fokusere på steder jeg har vært kortere perioder, da jeg allerede har skrevet innlegg om Buenos Aires og Rio de Janeiro for bloggen.

• Se vårt studietilbud i Latin-Amerika

Mendoza ligger ved Andesfjellene, helt vest i Argentina, og er kjent som Sør-Amerikas vinhovedstad.

Regionen står for over 70% av landets vinproduksjon, og er kjent for sine Malbec-viner. Byen har over 300 soldager i året, mer enn 800 vingårder og panoramautsikter mot snøkledde fjell, noe som gjør det til et nydelig sted for vinsmaking, roadtrips og rideturer.

Det er to og et halvt år siden jeg var i Mendoza, men det er likevel den turen jeg husker best fra studieoppholdet med Kulturstudier.

Før jeg forteller om reisen, vil jeg tillate meg selv å komme med et tips til leseren. Hvis du leier bil i området, ikke prøv å krysse grensen.

Som du kanskje skjønner, brant vi oss på dette, og vi endte dermed opp med å kjøre tre timer til grensen, stå i kø i fire timer, deretter bli nektet å krysse, før vi måtte snu og kjøre tre timer hjem igjen.

Turen opp bød riktignok på noen fantastiske utsikter – vi så blant annet Aconcagua, det høyeste fjellet utenfor Asia – vingårder, nydelige laguner og store kontraster mellom det tørre steppelandskapet rundt byen og de snødekkede toppene nærmere grensen.

Å leie bil er i utgangspunktet en god idé – så lenge man ikke prøver å krysse grensen med den.

I Mendoza dro vi på en guidet tur til tre ulike vingårder, i tillegg til en olivengård. Vi nøt rødvin på vakre gårder til rimelige priser.

Vi endte opp med å dra ut på byen på kvelden, og opplevde en mer interessert og åpen kultur enn det man får i storbyer som Buenos Aires. Jeg ble tatt for å være fetteren til Erling Braut Haaland og ble påspandert resten av kvelden.

Dagen etter dro vi på ridetur i fjellene rundt byen. Vi ble hentet på morgenen, kjørte en time på en grusvei, og red deretter en runde på 3 timer.

En litt skummel nedfart var verdt det for den fantastiske utsikten. Tilbake på gården nøt vi en autentisk argentinsk parrilla, og som det sies så serveres de beste kjøttmåltidene i Argentina hjemme hos folk, ikke på restaurant.

Galapagosøyene er noe som har stått på min «bucket list» lenge, og i en tid der fastlands-Ecuador er utrygt, var dette den beste måten å få opplevd landet. Jeg kommer definitivt tilbake til fastlandet, når ting har roet seg ned, og jeg skal ikke se bort fra at jeg returnerer til Galapagos heller.

Vi tilbrakte totalt en uke på Santa Cruz og San Cristóbal, to av de tre største øyene. På Santa Cruz krydde det av sjøløver, landskilpadder og iguaner, og på et reservoar fikk vi en bedre forståelse for øyas biologiske mangfold.

Øygruppen, som ligger 1000 kilometer vest for fastlands-Ecuador, er et av verdens mest unike økosystemer. Det bor flere endemiske arter på Galapagos, og det var også her mye av grunnlaget for Darwins utviklingsteori ble lagt.

Jeg har aldri dykket og nesten ikke snorklet heller. Det var derfor en stor opplevelse å svømme med utallige fargerike fisk, for så plutselig å se haier på to-tre meter.

På San Cristóbal tok vi en båttur rundt øya, der vi fikk snorkla ved Kicker Rock. Steinen stikker rett opp av vannet og skyldes vulkansk aktivitet. Det er så dypt at man ikke ser bunn, men man følger bare en vegg av koraller, hvor hen det kryr av fisk, hai og ørneskater.

Dette var utvilsomt den mest minneverdige opplevelsen. Er man glad i naturliv, er Galapagos definitivt et helt unikt sted.

På backpacking oppover Mellom-Amerika, stoppet vi i San Juan del Sur, en liten kystby på Nicaraguas vestkyst.

Lommeboka hadde blødd seg gjennom Costa Rica, og det var på høy tid med noe rimeligere. Den 16. mai landet vi på en særdeles rimelig villa, med grill og utsikt.

Kvelden gikk dermed til et godt måltid, og like gode samtaler. Med sine forutsigbare bølger og vakre strender, har byen blitt et stoppested for surfere og backpackere fra hele verden. Utsikten fra Kristus-statuen er kanskje ikke den samme som den i Rio, men den er utvilsomt minneverdig.

Dagen etter var det 17. mai, og vi slo til med pannekaker og champagne.

Vi klarte å kjøpe en alkoholfri variant som smakte mest brus, men på et så vakkert sted er det mye som skal til for å sette en stopper for stemninga.

Etter frokost leide vi scootere, og dro til en nærliggende strand for å surfe. Det var store strender og få surfere – en overraskende, men passende kombinasjon.

San Juan del Sur er blant backpackere kjent for Sunday Funday, og for festløvene er dette et «must». Vi var dessverre ikke til stede, men skulle jeg dratt dit igjen, ville jeg nok testa dette.

Øyparadiset Bocas del Toro, på Panamas karibiske kyst, ligger 12 timer med buss unna Panama City.

Vi tok en halvtimes båttur ut til hovedøya, der det ligger flere hosteller. Vi så delfiner på veien, og da vi kom fram bada vi i krystallklart vann, fullt av dyreliv.

På dagtid finnes det masse snorklemuligheter, og på natta spiller hostellene reggaeton. Bocas del Toro er et perfekt sted både for det rolige strandliv – man kan leie seg stråhytter helt nede i strandkanten – og for festløver.

Filthy Friday, en slags øyhopping-fest fra hostell til hostell hver fredag, er en av de villeste festopplevelsene jeg har hatt. Sola stråler som regel og kombinasjonen av drinker, bading og dansing er vanskelig å slå.

Vi var i området fire netter, men skulle gjerne vært lenger. Vi drømte oss bort fra virkeligheten, dro på båtturer og møtte masse hyggelige folk.

På en av turene opplevde vi å få svømme i morild, noe som var første gang for meg. Bocas del Toro er ikke veldig tilgjengelig, men dersom man skal til Costa Rica eller Panama, anbefaler jeg på det sterkeste å ta en uke her ute.

Turen opp til Machu Picchu er muligens det største jeg har opplevd i Latin-Amerika.

Cusco i seg selv er en by fylt av fine kirker, parker, billige og kvalitetsrike markeder og interessante matopplevelser. Utelivet er det heller ikke noe å utsette på.

Byen, som en gang var hovedstad i Incariket, ligger 3400 meter over havet i de peruanske Andesfjellene. Reisen til Machu Picchu, enten til fots via ulike stier eller med tog gjennom den frodige Urubamba-dalen, avsluttes ved en av verdens mest spektakulære ruiner, hengende mellom fjell og tåke.

Vi gikk for en fire dagers tur ved navn «Jungle-Inka-trail». Turen starte på interessant vis: først kjøre opp til en fjelltopp på 4000 meter, for deretter å sykle 50 kilometer nedover.

Dermed var vi plutselig 2000 meter lavere. Landskapet under turen var frodig, men endret seg likevel kontinuerlig. På vei ned slapp tåken taket, noe som var perfekt timing. Vi skulle nemlig på rafting.

I dype og frodige daler, skled vi idyllisk av sted i gummibåten. De resterende dagene tilbrakte vi mye tid til fots. Guiden vår var godt kjent med Inka-kulturen, og vi fikk et dypdykk i vestlige misoppfatninger.

Jeg tenker at man ofte klarer seg like godt uten guide, men på akkurat denne turen ville jeg virkelig anbefalt å gå med guide.

På fjerde dag våknet vi grytidlig. Klokka var fire, det pøsregnet, og vi skulle bestige Machu Picchu.

Det var en tung og bratt tur, men etter en time kom vi endelig opp, søkk våte. Fjellet var tåkebelagt, men det gjorde opplevelsen bare mer mystisk.

Jeg var redd jeg skulle oppleve det som antiklimatisk og «turistifisert», men da jeg kom opp fikk jeg gåsehud, og jeg tror ikke jeg var den eneste i reisefølget som opplevde dette. Det ble absolutt ikke noe antiklimaks, og tvert imot forstod jeg med en gang hvorfor dette er et av verdens syv underverker.

Studer i Latin-Amerika

• Argentina
• Costa Rica
• Spansk i Costa Rica
• Spansk i Argentina
• Inspirasjon

Fem grunner til å studere språk i utlandet

Les mer