På reise i Brasil: Overdådige kirker, strandby uten surfing og rosa delfiner

Salvador er hovedstaden i Bahia og er kjent som en av landets mest kulturelt rike byer.

Byen var Brasils første hovedstad og vokste raskt som følge av slavehandel fra portugisiske kolonier i Afrika.

Salvador er kjent for sin afrobrasilianske kultur, og dette preger musikk, dans, mat og religion. Gatene er fulle av liv, og den kolonialistiske arkitekturen preges av en svunnen tid.

• Vil du oppleve Latin-Amerika? Studer med oss i Argentina!

Jeg ankom Salvador på ettermiddagen og tok en motorsykkeltaxi inn til Pelourinho – det historiske sentrum. Der ble jeg møtt av en finsk kompis, og vi tok til gatene og opplevde fargerik og tradisjonell arkitektur.

I tillegg til sine koloniale bygninger fra 1600- og 1700-tallet, tilbyr byen et stort antall kirker. Salvador var det religiøse senteret i kolonitidens Brasil, og det finnes derfor et usedvanlig stort antall.

Igreja de São Fransisco, som trolig er den mest overdådige, er blant annet dekket av gullblader og detaljerte treskjæringer.

Vi besøkte opptil flere kirker og lærte om hvordan de symboliserte både skjønnhet og det hellige, samt makt og kolonial kontroll.

Vi var i Salvador to dager før vi dro videre til Itacaré, en liten strandby fem timer sør med buss. Vi sjekket inn på et hostell, la fra oss baggen, og dro rett ut for å surfe.

Vi leide brett for hele oppholdet, men var rett og slett veldig uheldig med været. Det regnet hver dag, men dette gjorde øyeblikkene med sol desto bedre. Vi fikk testet Moqueca, en virkelig god fiskerett fra regionen, og sett niser i fjorden.

Etter tre netter hoppa vi på en buss i retning flyplassen; vi skulle nemlig videre til Amazonas. 

Flyturen fra Salvador til Manaus var unødvendig lang – vi hadde mellomlanding i São Paulo og fløy følgelig et par timer sør og deretter et par timer nord. Vi landet halv tre på natten og ble til vår store overraskelse hentet av selskapet vi hadde booket Amazonas-guide med.

Sjåføren tok oss til hotellet vårt og kom og henta oss på nytt på morgenen. Deretter kjørte han oss til båten. Et noe merkelig opplegg, men jeg skal absolutt ikke klage.

Båten tok oss et par timer inn i regnskogen, og vi endte opp på Ipanema Lodge – et nydelig sted langs Amazonas-elven. Sola strålte, elven glitret og temperaturen bikket 30. Vannet føltes herlig på kroppen, og det var ikke annet å utsette på bademulighetene enn krokodillene 20 meter unna.

Det var høyvann og elven stod åtte meter høyere enn under tørkesesongen. Høyvann gjør det mulig å padle stille mellom trærne i skogen, og regnsesongen er derfor optimal for å se ulike dyr.

Vi så tre typer ape, dovendyr, tukan, rosa delfiner (og "vanlige" delfiner), og krokodiller, blant annet. Natt nummer to tilbragte vi i hengekøye i skogen.

Da vi ankom leiren gikk vi rett i gang med å lage et stort bål, vi lagde skåler og bestikk fra palmer, før vi grillet, spiste og kjempet mot mygg resten av kvelden.

Etter en noe tøff natt i hengekøya var det tid for frokost og morgentur. Det var interessant å lære om hvilke tradisjonelle bruksområder de ulike plantene og insektene har. Det kuleste var nok imidlertid å se tarantellaer i sitt naturlige habitat.

Vi tilbrakte tre netter i Amazonas og to netter i Manaus, hovedstaden i regionen.

Oppholdet i skogen var et herlig avbrekk fra hverdagens støy og hastverk, og fraværet av dekning gjorde mobilen helt unødvendig.

Etter et halvt år i Rio de Janeiro var dette rett og slett en etterlengtet tilbakevending til naturen.

• Ta et semester i Latin-Amerika og utforsk regionen på fritiden!