De beste spisestedene i Pokhara

I Lakeside, der vi bor, kryr det av restauranter og kafeer, men mye er også rettet mot turister og derfor også litt dyrt – etter nepalsk standard.

Likevel er det billig her sammenlignet med Norge, så det tok litt tid før vi fant ut av at det faktisk var relativt sett dyrt i området hvor vi bor.

Plutselig snublet vi over små spisesteder innimellom alt annet, som både har sjarmerende personale, tradisjonelle lokale retter, og ordentlig billige priser. Her kommer mine beste tips til spisesteder som kan være vanskelig å finne på kartet.

Denne restauranten ligger en sju minutter lang gåtur unna hotellet vi bor på og har en skikkelig spennende meny.

Her kan du forvente å bli overrasket med uvanlige smaker og kombinasjoner uansett hvilken rett du velger, som for eksempel banan- og grønnsakswrap eller paanipuri.

Sistnevnte er en tradisjonell rett bestående av sprø kuler med curry oppi, i tillegg til yoghurt eller vann som man selv heller oppi. Her har jeg spist flere retter som kostet rundt sju norske kroner!

Dette stedet drives av en superkoselig familie, som også gror alle grønnsakene i sin egen hage! Grønnsakene er superferske og smakfulle.

Her spiste jeg den beste Dal Bhat jeg har smakt så langt. Dal Bhat er nasjonalretten i Nepal, og består av linsesuppe (dal) og ris (bhat). I tillegg kommer ofte syltede og ferske grønnsaker, og tarkari som er en grønnsakscurry. En annen rett som er å anbefale er falafelen, skikkelig saftig!

Denne restauranten ligger rett ved innsjøen, som gjør det til et veldig hyggelig sted å sitte.

Her havnet vi fordi mange av studentene savnet en ordentlig god kebab og hadde ikke klart å finne det, men dette stedet lager ordentlig god kyllingkebab med fries og salat.

Her jobber verdens søteste mann!

Vi har blitt helt sjarmert av denne lille sjappen med sine ti sitteplasser og oransje vegger. Hvis du vil ha momos er det hit du skal gå.

Momos er også en typisk nepalsk rett og minner veldig om dumplings. Du kan spise dem alene eller i suppe, og de serveres med en chilisaus som kalles achar. Er det en rett jeg kommer til å savne, så er det momos.

Det er ikke bare i byen man blir servert herlige retter.

På trekking og landsbybesøk får man virkelig oppleve hvor variert den nepalske og tibetanske mattradisjonen er – den endrer seg fra sted til sted og fra familie til familie.

Det er gøy å oppleve hvor mange varianter man kan få av en og samme rett! Dal Bhat for eksempel, høres veldig enkelt ut, men på grunn av så mange variasjoner føles det nesten som et nytt måltid hver gang jeg får det.

Men, sant skal sies, etter å ha spist det til både lunsj og middag fire dager i strekk på trekking, smakte det rimelig godt med noe annet da vi var nede fra fjellet igjen.