Reisebrev fra Sri Lanka: Koselige småbyer, surfing, og skilpadder

Sri Lanka er en tropisk øy sør for India som har så mye å by på!

Alt fra langstrakte strender, surfing for alle nivåer, smakfull mat, palmetrær og dyreliv. Etter 10 uker i Nepal, hvor høsttemperaturen virkelig hadde satt inn, var det så deilig å komme til varmen og ikke minst se havet igjen!

Å sovne til lyden av bølger. Spise sjømat. Noe tilsvarende isbilen, bare med bakevarer som kjører rundt til melodien av en litt halvsur «Für Elise». Hunder som bjeffer, haner som galer.

Alle studentene ble booket inn på samme hostell i to uker i byen Weligama. Her var det masse ulike kafeer vi kunne jobbe med eksamen på, men byen er mest kjent for strandliv og surfing.

Derfor startet vi ofte dagene med surfetimer – det var bare å møte opp på stranden hvor det kryr av surfeskoler, så kunne vi leie både brett og instruktører.

Etter de to ukene leide jeg og en annen venninne oss et eget sted å bo en kort kjøretur unna, på en strand som heter Coconut Beach. Det var en herlig kontrast til litt travle Weligama, for her ute var det så fredfullt og avsidesliggende, og nesten ikke noe trafikk!

På Coconut Beach er det heftige bølger for mer erfarne surfere (det inkluderte ikke oss, som surfet for første gang) og nydelig hvit strand med palmetrær. Her var også de vakreste solnedgangene, og ikke minst ville skilpadder i havet!

Så hvis det frister å svømme med skilpadder er dette et bra sted å dra, med mindre man ønsker å betale hundrevis av norske kroner for å gjøre det samme på kanskje noe uetiske skilpaddereservater.

Flere av oss leide scootere så det var lettere å komme seg rundt på øya og utforske litt på egen hånd. Langs hele kystlinjen er det mange småbyer og alle har hver sin unike vibe så det er gøy å utforske flere.

Heldigvis er det korte avstander, så det går også helt fint å ha base et sted og reise på dagsturer med enten buss, tuktuk, eller scooter.

Etter to uker i Weligama, gikk ferden videre til den sjarmerende byen Hiriketiya. Den opplevdes mye mer kompakt og intim da gatene er mye smalere og mer fullpakket, og selve byen ligger inne i en bukt.

Selv om dette var veldig koselig, hadde jeg på dette tidspunktet sårt behov for litt alenetid og valgte å flytte til Dickwella Beach.

Dette er et mye roligere og mindre besøkt sted, men det ligger bare 15 minutters gåtur fra Hiriketiya, noe som passet meg perfekt. Det likte jeg så godt med disse ulike byene; det fantes en for hvert individuelle behov.

Det siste stedet jeg bodde på Sri Lanka het Tangalle, og dette var enda et koselig sted med langstrakt strand og koselige kafeer.

Mens en venninne og jeg satt og spiste frokost, inviterte servitøren oss med på padletur i en lagune rett ved. Det kunne vi jo ikke si nei til!

Så like før solnedgang padlet vi ut i kajakker og padlet rundt i lagunen – i kanaler og gjennom tunneler av trær. Trærne som vokser her hadde faktisk så sterke stammer at de stoppet mye av vannet som kom med tsunamien i 2004, og reddet store deler av byen!

Under oppholdet vårt ble øya rammet av en syklon, som kostet mange menneskeliv og dro med seg store ødeleggelser på infrastrukturen.

Den geografiske beliggenheten gjør at dette dessverre ikke er et sjeldent fenomen her. Grunnet dette ble reiseruten vår lagt om, og vi holdt oss i den sørlige delen av landet langs kysten hele tiden, siden dette området ikke ble rammet av syklonen.

Dette valget tok vi både på grunn av trygghet, og fordi vi ikke ville overbelaste kapasiteten i innlandet og nord under gjenoppbyggingen etter syklonen. Derfor fikk vi ikke besøkt de kjente stedene som Ella, Kandy og Adam’s Peak denne gangen.

Det vi derimot fikk oppleve mot slutten av oppholdet, var safari i Yala National Park. Vi ble hentet like før soloppgang og kjørte noen timer rundt i parken med veldig interessant natur.

Her fikk vi se mange typer dyr, blant annet elefanter og krokodiller – og vi fikk så vidt skimte en leopard som lå og sov oppe i en grein!