Tur til Annapurna Base Camp

Vi var en gruppe på ti jenter som la ut på egen hånd, og valgte å gå en litt lengre rute, så vi kunne få med oss soloppgangstur til utkikkspunktet Poon Hill også.

Dag to startet altså halv fem om natta, og vi la ut i mørket under stjernehimmelen. Bare timer før var det pøsregn og det mest intense lynet jeg noensinne har sett – himmelen lyste konstant!

Vi var skikkelig heldige med at uværet roet seg. Turen opp til toppen er ca. 400 høydemeter i trapper, og det var helt magisk å komme til toppen og se skyene trekke seg unna samtidig som solen sakte lyste opp 8000-meter toppene rundt oss.

Det var helt ubeskrivelig å se fjellene rett framfor oss! Etter en kopp te og mye bildetaking kjente vi sulten komme, og tok oss raskt ned igjen til tehuset der rykende varm grøt ventet på oss.

De neste dagene vandret vi gjennom jungelen, som minnet om en eventyrskog.

Jeg var ikke forberedt på at store deler av turen bestod av denne typen landskap, så det var spennende. Vi gikk over åser, nedover dalfører og over dype elver – hengebroene i Himalaya er en opplevelse i seg selv!

Ruten går veldig mye opp og ned i høydemetre, før den endelig begynner den «ordentlige» oppstigningen fra landsbyen Sinuwa. Derfra følger stien dalen innover, før man tar seg opp til Annapurna Base Camp.

På turen fikk vi oppleve mye morsomt og uventet, og det er jo sånt som gjør turen.

Dag to sov vi i den lille landsbyen Tadapani, hvor det var panoramautsikt til fjellene Annapurna og Fishtail.

Her møtte vi på en energisk og dreven vertsdame som fant frem tradisjonelle skjørt til hele gjengen og danset med oss utenfor tehuset.

Her stilte både mann og kolleger opp som kameramenn, og det var tydelig at dette hadde de gjort før. Det fikk vi bekreftet da hun viste oss TikTok-kontoen sin – hvor hun senere postet oss som «Norwegian Gen Z».

Vi hang kanskje ikke helt med på trinnene – men gøy hadde vi det hvert fall! Oppholdet toppet seg da de satte på technomusikk på høyttalerne og ga oss en real avskjed mens vi vandret videre til neste landsby.

Her fikk vi en ikke fullt så hyggelig overraskelse. På ettermiddagen begynte det å hølje ned, og vi alle satte inn et ekstra gir for å komme oss fram.

Vi kjempet oss oppover trapper i en halvtime, det ble mørkt og vi ble våte og vi kom fram, kun for å få beskjeden om at tehuset vi hadde booket var i forrige landsby.

I halvkomisk desperasjon tok vi oss inn på første og (verste) mulighet. Her luktet rommene en blanding av mugg og nymaling, sengetøyet var fuktig, og jeg har aldri sett en do med så mange innsekter og krypdyr.

"Det er bare for en natt", tenkte vi og sov oss gjennom det. Da jeg våknet var klærne enda eklere enn kvelden før og toalettmappen min våt av fukt. Det fikk henge utenpå sekken i et tappert forsøk på å tørke, men tørt skulle det ikke bli før vi var tilbake i Pokhara.

Det ble altså noen dager i fuktige og allerede luktende klær, og regnet tok seg opp utover i turen.

Da vi så Annapurna Base Camp foran oss første gang, skal jeg være så ærlig og si at vi syntes det var antiklimatisk. Den lå bare der, innpakket i tåke.

Men det var så verdt det, for klimakset kom da vi våknet dagen etter, og gikk ut til det vakreste landskapet jeg noensinne har sett.

Snødekte fjell på alle kanter, og igjen solen som lyste over toppene så det skinte i gull. Vi var helt i ekstase hele gjengen.

Ellers gikk turen i masala chai og ginger lemon honey tea, og ganske mange «bounty»-barer. Vel nede igjen og i siste landsby badet vi i varme kilder, og det var bare den perfekte måte å avslutte turen på! Vi tok med øl og potetgull og koste oss maksimalt.

Det var skikkelig hyggelig å gjennomføre en sånn type tur med nye studievenner, og det brakte oss veldig tett sammen.

Alt fra naturopplevelsene til samtaler på kveldene, til å stinke svette og se hverandre tisse. Bare det å komme vekk fra Pokhara i noen dager, og ikke tenke på studiene, gjorde oss godt!

Noen greie tips:

1. Ta med én dorull mer enn du tror du trenger (det er dyrt å kjøpe).
2. Vær forberedt på blodigler. Mange blodigler!
3. Ta med badetøy. Det er så mange vakre fossefall og elver på veien, for ikke å snakke om de varme kildene i Jhinu Danda.
4. En guide kan være en fin inngang til kulturen og landskapet, men er ikke nødvendig. Vi synes det var deilig å gå på egen hånd og ikke minst spennende å legge opp turen selv.
5. Snakk med de lokale du møter på veien! De er stort sett veldig åpne og glade for å fortelle om livet sitt.
6. Det er mange trapper. Innimellom føltes turen som en flere dager lang "leg day".
7. Det kan være lurt å booke overnatting på forhånd, så har man mer kontroll over hvor man sover - men det er heller ikke nødvendig. Vi endte opp med å endre på overnattingene underveis i turen (som stort sett gikk fint).
8. Vær ærlig med deg selv om egen kapasitet. Det er en krevende tur over flere dager, og høydesyke kan påvirke alle. Hvis noe skjer går det ikke bare utover den ene personen, men også resten av gruppa.