En typisk uke som student i Pokhara

Vi starter dagene tidlig. Den siste uken har en liten gjeng av oss begynt å møtes klokken halv åtte på taket for å meditere sammen.

I en hverdag som er full av inntrykk, har dette vært en skikkelig god måte å starte dagen på, før vi går til forelesning klokken ni.

Frem til klokken ett har vi undervisning, og i løpet av semesteret kommer det flere ulike professorer og gjestelærere på besøk.

Noen dager har vi seminar etter forelesning – hvor vi blant annet lærer om å lese akademiske tekster, og diskuterer og reflekterer rundt problemstillingene som har blitt presentert i forelesningene.

Så er det lunsj på kaféen Little Windows, hvor vi får servert deilig vegetarmat. Her kan vi også kjøpe drikke, og en iskald cola (som faktisk bare koster 7 norske kroner!) slår ikke feil når solen steker.

En gang i uka har vi «Shut up and read». Konseptet ligger vel i navnet: Vi samles på kafé, sitter i stillhet og leser pensum, før vi tar en pause og snakker litt sammen. Helt frivillig, men en veldig fin og effektiv måte å få gjort unna litt lesing på.

Ettermiddagene står åpne for oss til å bruke som vi vil, og Pokhara har masse å by på av både avslappende og utfordrende aktiviteter.

Akkurat nå begynner regntiden å nærme seg slutten, og for første gang kan vi se konturene av fjellene. Fra takterrassen på hotellet skimter vi både Annapurna South og den ikoniske fjelltoppen Macchapuchhre, også kalt Fishtail.

For å utnytte det fine været bestemte vi oss en dag for å dra til et fossefall rett utenfor byen.

Etter sikkert hundre trappetrinn nedover, kom vi oss ned i dalsøkket. Det var magisk å komme ned i dalen der elven krummer seg gjennom landskapet, og endelig kunne avkjøle oss i kulpene.

I fossefallene kunne vi skimte regnbuer, trykket var så sterkt at det kjentes som en haglskur, og vi mistet nesten balansen da vi prøvde å gå gjennom.

På vei opp igjen møtte vi på en guttegjeng som løp opp og ned trappene – med steiner på ryggen. Vi snakket litt med dem, og det viste seg at de trente til opptak til de britiske Gurkha-styrkene.

Dette er en av de mest attraktive yrkesveiene for unge gutter i Nepal – ikke bare er det status å bli tatt opp, det er også et løfte om en bedre framtid med økonomisk stabilitet, samt britisk statsborgerskap.

En annen dag dro vi ned til innsjøen for å leie SUP-brett. Bare å padle rundt, bade og ligge og duppe mens fjellene titter frem bak åsene – det er rett og slett noe alle som studerer her burde prøve.

Om kvelden liker jeg også å rusle langs vannkanten, og finner meg gjerne et koselig sted å sitte og lese, mens jeg ser solen speile seg i vannet.

Den første helgen hadde vi muligheten til å legge planer som gikk over flere dager. Mens mange valgte å reise til en landsby, bestemte jeg og to andre oss for å dra på en «silent meditation retreat».

Vi fikk alt annet enn stillhet – men kanskje var det nettopp derfor vi lærte noe. Det vi trodde kom til å bli en helg i stillhet og refleksjon, var i stedet 11-timers dager med timelange monologer om buddhismens lære – litt krevende, men likevel opplysende.

Selv ville jeg nok heller kalt helgekurset «introduction to the life of a buddhist munk». Heldigvis klarte vi å ta det med et smil, og foredragene satte i gang diskusjoner og samtaler som førte oss tettere sammen.

Mens vi slet med å holde posisjoner på meditasjonsputene på gulvet, satt munken urokkelig og snakket fra hjertet. Jeg har aldri fylt ut så mange sider i notatboken min i løpet av en sesjon.

Er det én ting jeg har lært av de første tre ukene i Nepal, så må det være at fleksibilitet er nøkkelen til alt.

Ting blir sjeldent helt som planlagt, da både værskifter og strømbrudd (som forekommer flere ganger daglig) er med på å styre hverdagen. Det å våkne av tordendrønn, eller bli strandet på kafé på grunn av heftig regn og lyn må man nesten bare bli vant til. Men jeg synes det er spennende, og en sunn forandring fra livet i Norge.

Dette er altså en «vanlig» uke i Pokhara – i den grad jeg kan kalle noe vanlig her. Her våkner jeg hver dag uten å ane hva dagen vil bringe, og nettopp det gjør hverdagen her til et lite eventyr, der selv de enkleste tingene kan bli til uforglemmelige opplevelser.