Det beste jeg har gjort for å lære spansk

På skolen hadde jeg lært en del grammatikk og fått et enkelt ordforråd. Jeg kunne føre enkle samtaler og lese korte tekster. Spansken her i Argentina er delt inn i grammatikk og praktisk spansk.

Jeg synes nivået på Spansk 1 med Kulturstudier har vært tilsvarende nivået på Spansk 3 på videregående i Norge. Den store forskjellen har kommet med intensiteten av læringen.

• Finn ditt spansknivå

Jeg merket at læringskurven skøyt i været da jeg gikk fra å ha fire timer spansk i uka til tolv.

Med fire timer tre dager i uka, har det jeg tidligere så vidt har vært innom faktisk satt seg. Det har absolutt vært en fordel å ha lokale lærere som kjenner språket inn og ut og som alltid kan gi presise og gode forklaringer i både grammatikk og praktisk spansk.

Det jeg merker best, er hvor mye lettere språket kommer til meg nå. Jeg forstår hva andre sier, og klarer å svare uten å bruke lang tid på å formulere setningene mine.

Når jeg reiser tilbake til Norge, vil jeg kunne lese spanske tekster, høre på lydbøker og se filmer uten store problemer. Det vil igjen gjøre det enklere å fortsette å utvikle språket på egen hånd.

For det aller viktigste for læringen er å anvende språket. Det er lett å havne i en «boble» når man blir kjent med andre skandinaviske studenter, men språket trenger ikke å være en hindring for det.

Tvert imot kan det ofte være enklere å starte samtaler når man er flere sammen.

Gjennom daglig bruk lærer du også å snakke mer som en ekte argentiner. Argentinsk spansk skiller seg en del fra spansken fra Spania som vi lærer på skolen i Norge.

Både uttale og ordforråd er annerledes. For eksempel bruker de ikke «tú», men «vos». Ord med dobbel L uttales heller ikke som en J-lyd, men mer som en Sj-lyd.

I starten var dette uvant, men nå føles det faktisk mer naturlig enn den spanske uttalen. Jeg har også blitt vant til det argentinske ordforrådet.

Favorittordet mitt er nok «boludo», som er et småfrekt ord som brukes for å kalle noen kompis. Men det brukes også som et skjellsord for å kalle noen en dust, liknende det frekkere uttrykket «pelotudo».

Det er utrolig gøy å merke at man forstår mer og mer. Jeg husker spesielt godt en gang en eldre mann ropte «pelotudo!» av full hals etter en syklist som nesten kjørte ham ned.

Heldigvis for oss som prøver å lære språket, hjelper den lokale kulturen oss med å få til det. I Argentina er nemlig det vanlig å slå av en prat med fremmede.

I starten syntes jeg det var uvant at butikkansatte alltid spurte hvordan det gikk, og at folk jeg møtte ville vite hvor jeg var fra.

Etterhvert har jeg innsett at dette egentlig bare er en perfekt inngang til samtaler og en mulighet til å øve seg i spansk.

Man trenger heller ikke alltid å dele så mye om seg selv, og noen ganger kan det til og med være lurt å lyve litt. For eksempel kan det lønne seg å si at man er fra et mindre kjent land enn Norge (som folk ofte forbinder med rikdom) når man er på marked, så ikke prisene blir skrudd opp for mye.

Det jeg har lært dette semesteret vil jeg ta med meg for resten av livet. Kanskje vil jeg ikke få bruk for å kunne prute på markeder tilbake i Norge, men jeg håper at jeg kan fortsette å lære og at jeg kan reise tilbake om noen år med enda bedre spansk.

Dette oppholdet er det beste jeg kunne gjort for å vedlikeholde spanskferdighetene mine etter å ha fått et godt grunnlag på videregående.

Nå føler jeg for første gang at jeg med sikkerhet kan si at jeg kan spansk. Du kan pugge så mange grammatiske regler du vil, men hvis du ikke bruker språket aktivt er det umulig å faktisk bli flink i det.