Da gatene ble til elver: Flom i Hoi An

Bildene og videoene viser mye, men absolutt ikke alt.

De viser ikke følelsene, stillheten mellom regnskurene, eller de rare følelsene av å se det som tidligere var skoleveien vår, forvandlet til en elv.

Det å se butikkeieren borti gaten sitt bekymrede blikk eller huseieren som nøye følger med på vannet for å finne ut om alle tingene I første etasje må flyttes.

De som vanligvis møter oss med smil, latter og varme, står nå med vann til knærne, og prøver å redde alt som kan reddes.

Ikke bare en turistdestinasjon

Hoi An er en by som hvert år tar imot millioner av turister.

De kommer for å se de gule bygningene, de fargerike lanterne, gå over den japanske bruen eller sitte på små, røde plaststoler og nyte god mat.

For mange blir Hoi An bare enda en destinasjon å krysse av på listen – og ja, vi er turister, vi også, men etter sju uker her føles dette mer som et hjem enn et sted vi «har besøkt».

Vi har rukket å bli kjent med så mange fine mennesker som har vokst opp her og har hele livet sitt i denne byen.

Det er nettopp derfor det gjør et så sterkt inntrykk å se hjemmene deres under vann. For mens Hoi An for mange bare er et vakkert stopp på reisen, er dette alt de har.

Og i møte med flommen ble det enda tydeligere for oss at vi ikke bare er på besøk i en turistby, men blitt en del av et lokalsamfunn som nå står i sin kanskje vanskeligste tid.

Omsorgsfulle, positive og tilpasningsdyktige

Det er viktig å si at selv om usikkerheten rundt når flommen skulle gå over var ubehagelig, var vi trygge og ble godt tatt vare på hele veien.

Vi kunne evakuere da vannet og strømmen forsvant. Det kunne ikke alle.

Likevel var det vi som ble tatt vare på. Nettopp derfor ønsker jeg å fortelle om hvordan jeg opplevde flommen, og ikke minst om menneskene som tok vare på oss mens de selv sto midt i en naturkatastrofe.

Selv om hjemmene til dem vi har fått gleden av å bo hos sto under vann, var vi omringet av omsorg.

Vi var uten strøm og vann i flere dager, og mens jeg kunne sitte i mørket og prøve å få tiden til å gå ved å se på serier på pc-en, så hadde ikke familien jeg bor hos samme mulighet.

De brukte timene på å følge med på vannstanden, redde eiendelene sine og holde oversikt over hva som måtte flyttes. Det ble tydelig hvor annerledes flommen oppleves for oss som bare er her midlertidig, sammenlignet med den som har dette som deres hjem.

Likevel var det de som tok vare på oss.

De passet hele tiden på at vi hadde mat og drikke, og at vi følte oss trygge. Så selv om husene deres stod under vann viste de oss mer omsorg og kjærlighet enn jeg kan beskrive.

Den roen, varmen og positiviteten de viste gjennom hele situasjonen oppsummerer egentlig veldig hvordan menneskene her er: omsorgsfulle, positive og tilpasningsdyktige.

Innsamling

Når dette innlegget skrives er det noen dager siden jeg flyttet «hjem igjen» og vannet har begynt å trekke seg tilbake.

I gamlebyen står vannet fortsatt høyt, og vi kan nå se mer av ødeleggelsene flommen har gjort i hjemmene til folk. Etter å ha sett dette, tok to i klassen initiativet til å lage en spleis for å samle inn penger til de mest rammede, og til de som har gjort Hoi An til hjemmet vårt de siste månedene.

Det er fint å kunne bidra til nettopp til de menneskene som har åpnet hjemmene sine for oss og til fellesskapet her i Hoi An.

Spleisen ble delt av hele klassen, og på bare noen dager ble det samlet inn 72 248 norske kroner!

Disse pengene går utrolig langt her i Vietnam, og kan bidra til å hjelpe mange på beina igjen. For å sikre at pengene når frem til dem som virkelig trenger det, fikk vi god hjelp av seminarlederne våre.

Vår kjære Vinh

Til fremtidige studenter – uansett hva som skjer, har dere Vinh!

Vinh er Kulturstudier sin manager i Hoi An og vår kontaktperson. Uansett om han har et hus, en egen restaurant, og en familie å ta vare på, så svarer han oss studenter døgnet rundt.

Han har holdt oss oppdatert flere ganger daglig, sørget for at vi har mat og vann, og uansett hvor mange spørsmål vi stiller, svarer han raskere enn du vil tro!

Tenk at vi er så heldige å ha en person som viser så mye omsorg og ro i en litt kaotisk situasjon. Hvis du er usikker på om du tør å reise eller er litt usikker, så kunne du ikke vært i tryggere hender. Vinh er virkelig en fantastisk person!

Flommen minnet meg på hvor sårbare vi er, men enda mer om hvor sterke vi kan være når vi står sammen.

Menneskene i Hoi An har vist en omsorg og tilpasningsdyktighet som går langt utover det jeg kunne forestilt meg. Etter å ha sett hvordan de håndterte denne situasjonen, sitter jeg igjen med et sterkt ønske om å være like raus, like til stede og like god til å bygge et fellesskap som dem.

Jeg føler på en utrolig takknemlighet for å ha fått blitt en del av dette fellesskapet, om så bare for en liten stund.