Å reise uten forventninger

Jeg har aldri vært i Afrika før. Og skal jeg være ærlig, vet jeg heller ikke helt hva jeg skal forvente.

Jeg har sett bilder av venner og bekjente som har vært ulike steder på det kontinentet tidligere, men ikke i Ghana. Så hva jeg kan forvente, vet jeg egentlig ingenting om.

Likevel kjenner jeg på en trang til å dra dit og oppleve alt landet har å by på. Jeg reiser dit på samme måte som jeg ofte gjør: uten en plan, uten å vite så mye om kulturen, eller noe som helst egentlig.

Jeg gjør ikke dette fordi jeg er uforberedt, men fordi jeg liker det ukjente. Det å kunne reise til et helt nytt sted uten noen forventninger er noe jeg virkelig trives med. Og det er et stor pluss at jeg slipper å planlegge så mye da jeg reiser med Kulturstudier.

Etter jeg dro til Nepal med Kulturstudier for 2 år siden har jeg sluttet å lage lange sjekklister før jeg drar. Jeg passer på å vite de viktige tingene som hvilket visum jeg trenger, beste flyreisen til destinasjonen og de tingene der, men jeg kan sjeldent noe mer.

Når jeg reiser uten noen forventninger er jeg mer åpen, og muligheten for å bli skuffet forsvinner. Det er umulig å bli skuffet da jeg ikke vet hva jeg kan forvente! I tillegg er jeg mer åpen for alle eventyr som venter meg.

Denne gangen går reisen til Ghana. Nærme sagt Cape Coast.

Nytt sted, nytt land og nytt kontinent. Jeg vet at det blir annerledes. Jeg vet at jeg mest sannsynlig får et kultursjokk i løpet av de første dagene, men det gjør ingenting.

Det blir ikke første gang, og forhåpentligvis ikke siste! For det er så mye fint med å møte det ukjente, kjenne på alle følelsene og oppleve alt med et åpent sinn og trygge rammer.

Disse trygge rammene er noe Kulturstudier lager for oss. De gir oss rom for å utforske et nytt land på egen hånd, men samtidig så har man struktur i hverdagen med tanke på at du har skole å møte opp til og ulike aktiviteter i regi av skolen.

Så selv om vi er der for skole, handler den turen om så mye mer enn kun det vi lærer på skolebenken.

Vi drar på utflukter jeg ikke hadde dratt på egen hånd, og i Ghana får vi til og med dratt på feltarbeid ulike steder i landet! Dette er en helt unik mulighet til å lære mer om de tingene du interesserer det litt ekstra om.

En annen fin ting er at du hele veien har en kontaktperson du kan stille alle spørsmålene dine til, og en lokalbefolkning du har god mulighet til å bli kjent med i løpet av oppholdet.

Da jeg reiste til Nepal var det første turen min alene utenfor Europa. På det tidspunktet hadde jeg ikke reist så mye, og ønsket å ha tryggheten av å reise med noen, men også muligheten til å utforske.

Siden det har jeg ikke sett meg tilbake! Og i fjor, under flommen vi opplevde i Vietnam, kjente jeg virkelig på tryggheten av å ha en kontaktperson i landet du oppholder deg i.

Jeg tror mange venter med å reise til de er helt sikre og føler seg 100% klare. Men for meg har det ofte blitt med motsatte.

Jeg reiser fordi jeg ikke vet.

Fordi jeg vil bli kjent med et sted på dets egne premisser. Ikke gjennom forventningene jeg har fått fra å se alt for mange videoer på sosiale medier om hvordan oppholdet kommer til å bli. For som regel blir det ikke akkurat slik.

Så jeg reiser til Ghana i februar uten en plan eller noen forventninger. Jeg reiser med et åpent sinn og lysten for å utforske. Og akkurat nå er det mer enn nok!