Livet med 27 samboere i Cape Coast

På kort tid har hverdagen blitt fylt med nye rutiner, travle markeder og små møter med mennesker langs gatene. Det er alle disse forandringene som gjør hverdagen her så spesiell.

En av de første tingene jeg la merke til da jeg kom hit var hvor mange samboere jeg plutselig hadde fått.

Vi er 28 studenter totalt, hvor alle bor under samme tak. De fleste bor to og to på rom, men det er også mulig å ha enerom, som koster litt ekstra.

Rommene er relativt store, og alle har eget bad. Dette gjør at selv om vi er mange, har alle et eget sted å trekke seg tilbake.

Mye av det sosiale skjer på fellesområdene vi har.

På dagtid blir uteområdet brukt til lesesirkel, spisested, treningsområde og alt annet du kan se for deg. Det er ett område med bord og stoler hvor man kan sitte og lese eller gjøre andre ting, og ett åpent område til trening eller dansing.

Selv om vi har et begrenset uteområde, så er det bare kreativiteten som stopper oss. Når kvelden kommer samles vi ofte inne.

Inne er der hvor vi har seminarer og spiser frokost og lunsj på dagtid. På kvelden blir det omgjort til spillområde, middagsbord, kinosal og hva enn vi skulle ønske.

Noe annet man blir raskt kjent med her i Cape Coast er transporten. Den billigste måten å komme seg rundt på er med shared taxi. De kjører faste ruter gjennom byen og plukker opp passasjerer langs vegen.

I starten kan dette være ganske forvirrende og uoversiktlig, men etter hvert går det av seg selv. Før du vet ordet av det, er det helt naturlig å hoppe inn i en taxi sammen med andre mennesker.

Noen ganger stopper taxien hvert femte minutt for å plukke opp en ny passasjer. Før du vet ordet av det sitter du skulder mot skulder med mennesker du aldri har møtt før.

Et godt tips er å alltid ha småpenger klare, fordi du betaler direkte til sjåføren når du hopper ut, og de setter pris på at det går raskt.

Det er også mulig å være i en gruppe på fire og kapre en taxi for seg selv. Dette koster noe mer – en slik tur ofte koster 20 norske kroner, mens shared taxi koster rundt 4 kroner per person.

Og for de gangene man virkelig ikke orker å styre med å finne taxi og bare vil komme seg fra A til B, bruker vi også taxi-appen Bolt her.

Markedene her er et eventyr og en oppgave i seg selv. I Norge kan vi ofte gå inn på en butikk og finne alt en trenger til et måltid. Her blir det gjerne flere stopp.

En rutine vi har fått, er at vi ofte starter i en matbutikk for å finne alle matvarer og meieriprodukter.

Videre drar vi til et av de mange markedene du finner i Cape Coast. Du kan finne frukt og grønnsaker i alle regnbuens farger.

Selgere roper ut hva de selger, mennesker beveger seg mellom bodene og overalt ligger det hauger med mango, ananas og avokado.

Hvis du trenger noen nye klær eller stoff til å lage en kjole, er markedet stedet å være. Prisene vil variere en del, men kjøper du lokale varer, er det stort sett en god pris.

Langs gatene er det nesten umulig å gå forbi noen uten å bli møtt med “hello!” eller “how are you?”.

Mange ganger er det alt de sier, men noen ganger vil de stoppe deg for en liten prat.

Å komme fra et kaldt land som Norge og til Ghana, hvor alle sier hei, blir en stor kontrast.

Her blir det sett på som uhøflig å ikke hilse på dem du går forbi, noe som egentlig er en veldig fin ting. Når har det vel skadet noen å si hei?

Hvis du trenger nye sko eller frukt, eller egentlig hva som helst, så finner du det på en liten gåtur.

Du vil gå forbi selgere som balanserer kurver med frukt, vannposer eller brød på hodet. I bodene langs veien kan du finne hva som helst. Trenger du et nytt telefondeksel? De har det.

Noen av spørsmålene jeg får flest ganger når jeg snakker med folk hjemme, er «Hvordan er det å være jente?”, og “Føler du deg trygg når du går rundt?”.

Det korte svaret er ja. Menneskene her er ofte mer åpne og nysgjerrige enn det vi er i Norge. Så du vil ofte bli kontaktet av mennesker som bare vil snakke.

Dette kan oppleves veldig uvant og kanskje nesten litt slitsomt i starten, men du skjønner fort at de gjør det kun av ren nysgjerrighet. Og hvem vet, kanskje det er den personen du snakket med som blir din nye venn.

Når jeg tenker over hverdagen i Cape Coast så langt, er det de små øyeblikkene jeg husker best.

De tilfeldige samtalene med hun som selger ananas, turene gjennom byen i en helt full shared taxi, og kveldene hvor “alle” studentene prøver å lage middag samtidig på kjøkkenet.