Mitt semester i Costa Rica – og hvorfor jeg ville gjort det igjen

Jeg og noen andre studenter sitter på bussen på vei ned til stranda torsdags formiddag. Sola skinner over grønne trær fylt med kokosnøtter, bananer, eksotiske fugler og et dovendyr her og der.

Etter en måned med spanskundervisning har jeg gått fra å ikke snakke noe spansk, til å kunne føre enkle samtaler.

Strikketøyet er med som buss-underholdning. Endelig kommer vi fram. En bølge av fuktig og varm luft slår mot meg, lukten av saltvann og solkrem fyller neseborene.

Vi går til nærmeste kafé, jeg kjøper en mango-smoothie før vi tusler ned til stranden. Skyggen fra et palmetre blir sitteplassen de neste timene mens vi repeterer ukens grammatikk.

Vi er tilbake på kaféen for en liten matbit mellom studier og surfing. Fatet bugner av friske grønnsaker og frukter.

Alle er ivrige på å leke i bølgene, så måltidet spises fort. Deretter leies surfebrett, og timene går fort. Vi surfer til solen går ned og får en helt magisk halvtime hvor himmelen bugner av farger som rosa, oransje og gult.

Vi avslutter dagen med felles middag på hostelet før vi legger oss. Det er viktig med nok hvile når man skal besøke nasjonalparken neste dag.

Før alt dette ble hverdagen min, måtte jeg møte en litt annen virkelighet. Sånn som dette var min romantiserte forventning før jeg dro til Costa Rica for å studere spansk. Og helt ærlig, det er ikke veldig langt fra sannheten.

Men ikke alle sider ved semesteret er like romantiske, og noen ting hadde det vært greit å ha forberedt seg mer på. Derfor ønsker jeg å dele noen erfaringer og tips til kommende reisende og studenter.

Åpenbart, tenker du? Det tenkte vi også. Hvis du skal reise i høstsemesteret, ikke la deg lure av at dette kalles vinter og regnsesong i Costa Rica.

Det er mye sol, og den steker. Invester i en god solkrem med høy faktor (jeg lover, du blir brun uansett). Og smør deg ofte. «Skal bare» har resultert i illrøde skuldre, neser og rumper – spesielt under surfing.

Du kommer til Costa Rica, og du har så klart undersøkt og ordnet en god forsikring, eventuelt fulgt rådene til Kulturstudier.

Men virker det kanskje litt stress å dra til legen med det som plager deg? Stress med betaling, og å fylle ut forsikringsdokumenter? Det er helt ærlig veldig enkelt.

I San Isidro har de et sykehus hvor de ansatte snakker engelsk. Min erfaring er at alle er hjelpsomme, og du får hjelp kjapt.

Ta bilder av alle kvitteringer, spør om legeattest og fyll ut skademelding hos forsikringen din. Dermed får du tilbake det du har lagt ut, og du kan føle deg trygg og ivaretatt under oppholdet.

Husk også kopi eller bilde av forsikring og pass, både til anledninger som dette, men også generelt når du farter rundt i landet.

Jeg skal ikke gå rundt grøten: Costa Rica er dyrt.

Du kan forvente opp mot norske priser på en god del varer. Dette bekymret meg litt i starten, men heldigvis fant vi gode løsninger for dette i studenthuset vårt.

Vi planla middager og ukehandlet sammen. Gruppeoppgjør i Vipps gjør det enkelt å holde oversikt, samt sørge for at alle betaler sin del.

På den andre siden er Uber veldig billig! Det som hadde vært en 30 minutters gåtur, koster 20-30 kroner med Uber.

Noe som er enda billigere er de lokale bussene. Fra vertsfamilien min og ned til sentrum, en kjøretur på omtrent 20 minutter, kostet det 4 kroner. Vi liker å kombinere buss- og gåtur så vi får inn litt gratis mosjon i løpet av dagen.

Og når det kommer til betalingsform: Husk å ha med nok kontanter i tillegg til kort. Ta med begge deler, noen aksepterer kun kontanter, andre kun kort.

Kultursjokk kan oppleves på ulike måter. For meg var det matbutikkene som ble toppen av kransekaka.

Jeg var helt nybegynner i spansk da jeg flyttet til Costa Rica, og forsto derfor veldig lite av hva som sto på pakningene i butikken. I tillegg føltes interaksjonen i kassa skummel.

Spurte han om pose nå? Eller var det noe annet? Og har jeg husket å slå av regionsperren på betalingskortet?

Jeg tror et lite kultursjokk hører med. Det er mye læring i å stå i vanskelige følelser, og heldigvis er man ikke alene om det. Snakk med medstudenter, del erfaringer og følelser!

Ta med en sjokoladeplate eller tre hjemmefra, til de dagene du kanskje kjenner litt ekstra på hjemlengselen.

Å studere et nytt språk i utlandet er en prosess. Det tar tid! Det krever oppriktig interesse for å lære, og ikke minst mot for å praktisere det.

Noen dager vil du føle mestring, andre dager føles det som om du starter helt på nytt. Men det blir bedre.

Som nevnt, matbutikken ble en stor utfordring i starten for meg. Nå, med bare 2 uker igjen i San Isidro, starter jeg alle samtaler på spansk. Jeg mestrer kafé-bestillinger på spansk, stort sett uten misforståelser.

Og veien hit? Snakk spansk. Bruk de få ordene du kan fra starten av, skriv ned og pugg de mest dagligdagse frasene, og husk: folk flest synes det er hyggelig å være behjelpelige med å øve språk.

Hadde ikke du også vært det med en utenlandsk student i ditt land?

Så hvordan ser en uke ut i Costa Rica nå, spør du?

Faktisk ganske lik min romantiske tanke om livet i Costa Rica, med en aldri så liten nedjustering av forventningene til mitt eget spansknivå.

• Se våre studier i Costa Rica

Det er slitsomt å lære et nytt språk. Derfor brukes helgene til påfyll av blåmerker og rødfarge på nesen etter surfing, heller enn pugging under palmetrær. Og så klart til å øve på bestillinger på restaurant.

Jeg elsker studentlivet i Costa Rica, og er evig takknemlig for at jeg turte å hoppe i det. Jeg håper dette innlegget kan være til inspirasjon, og gjøre starten på ditt studentliv i utlandet lettere!