Morgenstund i Costa Rica

Avreisen min hadde blitt forsinket, så de andre studentene var allerede på plass. Svett og trøtt troppet jeg opp med trillekoffert og sekk, til et hus fylt av medstudenter.

En av jentene i huset hadde bursdag, så deres kveld hadde bestått av feiring med grillmat og kakespising. Snart skulle veien gå videre ut på byen.

Dette var første gang jeg reiste så langt fra Norge, så inntrykkene var mange og nye.

Som nybegynner i spansk hadde jeg gruet meg til å finne veien fra flyplassen til studentvillaen, men med god veiledning fra Kulturstudier sin manager Raquel, samt hjelpsomme og hyggelige mennesker på veien, løste det seg fint.

Man kommer langt med enkel spansk og et smil.

Mine medstudenter tok meg godt imot, men sliten og overveldet dukket det opp spørsmål i hodet mitt – om jeg hadde valgt riktig, og hvordan det skulle bli å bo her et helt semester.

Det tok noen dager før kropp og hode vennet seg til tidsforskjellen på åtte timer. Det ble derfor en veldig tidlig morgen første dag i San Isidro.

Regntiden i Costa Rica kan virke avskrekkende, spesielt med tanke på at den varer hele høstsemesteret. I realiteten har paraplyen bare så vidt blitt brukt så langt. Det kan regne intenst en stund før det fort blir opphold igjen, gjerne på kvelden og natten, eller mens vi har timer på universitetet.

Den fineste tiden på dagen her er definitivt morgenen. Morgenen er stort sett solfylt, av og til delvis skyet.

Med et vannglass i hånden listet jeg meg ut for å se hvordan bakgården så ut i dagslys. Barbent tuslet jeg ut i bakgården mellom palmer, store grønne blader og rosa planter.

Jeg satte meg i hengestolen under grener fylt med sitrusfrukter. Solen skinte, og lufta var varm og fuktig. Eksotiske og fargerike fugler fløy mellom trærne og spiste oransje bær.

Nabolaget våknet sakte til liv med lyder fra mennesker, biler og hunder. Dette var det første øyeblikket hvor jeg kjente en ro etter den lange reisen, og det var alt som skulle til for å føle at avgjørelsen om å reise til Costa Rica var riktig.

Disse rolige morgenene har raskt blitt min favorittdel av hverdagen her. For meg har kaffe med melk, stekt egg, selvplukket litchi fra hagen og notatboken min blitt essensielt.

Det gjør at jeg føler meg våken, forberedt og motivert til å ta tak i en ny dag med spanske gloser og diskusjoner om naturvern. Andre studenter starter dagen med en treningsøkt, et morgenbad i bassenget vårt, soling med en god bok eller bare musikk på ørene.

Etter tre år som student i Norge har jeg erfart hvor viktig gode rutiner er for en best mulig studenthverdag, og her føles det enklere enn noensinne.

Vi har gradvis blitt mer A-mennesker. Vi følger solen – legger oss tidlig og står opp tidlig for å nyte de varme strålene før dagens studier starter.

Det føles nesten uvirkelig å få starte hver dag på denne måten. Tanken på at dette skal være min hverdag fram til 5. desember, i stedet for kalde, mørke og regnfylte morgener i Oslo, gir meg så mye glede.

Nå kan jeg sitte under palmetrær i 25 varmegrader og strikke selbuvotter, så er de klare til kalde vinterdager langt fremme i tid.