En dag i mitt liv i Hoi An – og hva den koster

I Hoi An starter dagen tidlig. Allerede klokken fem er folk i gang med dagen. Jeg derimot tar det litt roligere.

Hver kveld sier jeg til meg selv at jeg ikke skal slumre, men jeg ender som regel opp med å stå opp først etter tredje alarm. Når jeg endelig har kommet meg opp og ut døra, er det bare å hoppe på sykkelen og starte dagen.

Rundt meg suser scootere forbi, og langs fortauene selges kaffe, Bahn mi og andre frokostretter til skolebarn i uniform.

En av de tingene jeg liker best med å sykle til skolen er å se hvordan byen våkner til liv. Hver morgen sykler jeg tidligere til skolen for å ha tid til å sykle nye veier, se på livet i byen, og kanskje viktigst av alt: lete etter den beste kaffen og Bahn mi-en i Hoi An.

Jeg ender ofte opp med å kjøpe en Bahn Mi til 25 000 VND (ca. ti norske kroner) og en salt kaffe til samme pris.

I dag, mens jeg balanserer kaffen på styret og Bahn Mi-en i sykkelkurven, tenker jeg på hvor billig dette faktisk er. For 20 kroner får jeg både fullverdig frokost og kaffe, mens i Norge ville de samme pengene så vidt vært nok til en bolle på bensinstasjonen.

Fra klokken ni til elleve har vi forelesning på det lokale universitet i Hoi An. Med viftene på full styrke og kaffen på pulten er vi klare for å lære om utvikling.

Selv om konsentrasjonen ikke alltid er på topp, føles det vi lærer om veldig relevant.

Spesielt siden vi faktisk bor her i Vietnam, et land som har hatt en enorm utvikling de siste tiårene. Jeg prøver så godt jeg kan å følge med i forelesninger, men skal jeg være ærlig teller jeg noen ganger ned til lunsjen på Balance Café også.

Etter forelesning sykler vi til Balance Café, der lunsjen serveres, for å sjekke ut hva som er på dagens buffet.

Hver dag er en liten overraskelse. Ingen vet hva som venter, men alle har sine favoritter de håper dukker opp.

Uansett hva vi får servert finner alle noe de liker, og som gjør oss mette før seminar på ettermiddagen. Lunsjen er dagens samlingspunkt hvor vi ofte ender opp med å sitte ved siden av forskjellige folk hver dag, og ha ulike samtaler hver dag.

Jeg tror jeg kan snakke for alle når jeg sier at dette er et av høydepunktene I skolehverdagen da alle er samlet og vi spiser god mat.

Etter en liten pause (og matkoma) har vi seminar i mindre grupper. Her går vi gjennom ukens temaer, diskuterer og får oppklart de tingene vi ikke helt har forstått. Det er et trygt sted for læring, som føles mer som en samtale enn en forelesning.

Etter seminaret tar jeg en powernap, som gjerne blir litt lengre enn planlagt.

Da jeg våkner igjen, tar jeg på meg joggeskoene og begynner å vandre gjennom gamlebyen. Her surrer jeg litt rundt og kjøper et par Taiyaki for rundt fem norske kroner. Taiyaki er en stekt deig som nesten minner litt om vaffel med ulikt fyll inni, formet som en fisk.

Etter å ha tuslet gjennom gamlebyen en stund, setter jeg kursen mot fotballbanen. Her spiller Kulturstudier-laget mot et lokalt lag.

Gjennom hele denne kampen er det jevnt, men i siste minutt scorer Kulturstudier-laget og det ender med seier! Stemmingen etterpå var god, og det ble feiret med øl!

Etter kampen hoppet jeg på en Grab (Asias svar på Uber) for å rekke fellesmiddag. Turen kostet rundt sju norske kroner, og jeg kom akkurat tidsnok til middagen.

Da jeg kom var det allerede en stor gjeng som hadde kommet. Når omtrent 40 studenter samles sier det seg selv selv at lydnivået blir høyt, men stemningen er alltid bra.

Samtalene flyr mellom bordene, og det er alltid mye latter og glede.

Dagen i dag kostet meg rundt 65 norske kroner, noe jeg ikke vil si er verst til å være en hel dag med mat, studier, latter og nye opplevelser. I helgene bruker vi gjerne litt mer penger, men det er fortsatt veldig rimelig å leve her.

For å oppsummere – en helt vanlig dag i Hoi An er alt annet enn kjedelig. Billig, varm og full av liv og latter. Og det er nettopp det som gjør hver dag her spesiell.