Fire land, fire semestre, fire helt ulike opplevelser

Det jeg ikke var klar over da jeg dro til Nepal, var hvor mye jeg skulle trives med denne hverdagen, og de neste to årene skulle jeg ta tre semestre til med Kulturstudier. Hvert land har lært meg utrolig mye, ikke bare om verden, men også om meg selv.

Fire semestre senere har jeg bodd I Nepal, Costa Rica, Vietnam og Ghana. Alle landene har vært forskjellige, og nettopp derfor sitter jeg igjen med fire helt ulike opplevelser, selv om alle reisene har vært en del av bacheloren jeg forhåpentligvis har etter et år i Oslo.

• Se webinar om bachelorgraden

Nepal var starten på hele eventyret. Det var min første reise alene utenfor Europa, og mitt første møte med Asia.

Jeg husker fremdeles hvor overveldende den første uken føltes. Nye lukter, nye rutiner og en hverdag som var helt annerledes enn noe annet jeg hadde opplevd.

Samtidig var jeg i Nepal og forelsket meg i å gå turer i fjellene og sette pris på all den majestetiske naturen. Fjellturene ble et av høydepunktene, og det å bli glad i å gå i fjellet har gitt meg så mye i ettertid her i Norge også.

Selv om det er lett å mimre tilbake til fjellturene, var det kanskje enda viktigere med fellesskapet som oppsto når vi bodde og studerte sammen med alle studentene i klassen.

Flere av dem jeg studerte sammen med i Nepal er jeg fremdeles venn med i dag og ser på som noen av mine nærmeste.

Nepal ga meg tryggheten til å fortsette å utforske verden og oppleve alt de ulike landene har å by på.

Costa Rica fikk meg til å tenke over turisme på en måte jeg aldri hadde gjort før. Jeg hadde forventet et land preget av natur og bærekraft, og det var det også.

Samtidig opplevde jeg hvor stor rolle turisme hadde i hverdagen. Mange steder var skreddersydd for besøkende, og prisnivået var ikke tilpasset den lokale lønnen.

Prisnivået passet vel bedre for amerikanerne som besøkte Costa Rica på samme måte som vi nordmenn besøker Spania.

Oppholdet og de unike stedene vi fikk besøke gjennom kulturstudier fikk meg til å tenke over hvor stor forskjell det er mellom å besøke et land som turist og å forsøke å leve mer som de lokale, og å forstå menneskene som bor der.

Vietnam overrasket meg med alle kontrastene. Landet var utrolig enkelt å reise i, menneskene var varme og imøtekommende, og plasseringen midt i Asia gjorde det til et perfekt utgangspunkt for å utforske flere land.

Samtidig som vi fikk oppleve perfekte dager på strnada, bodde vi der mens det var en historisk flom. Midt i den krevende situasjonen viste de lokale oss virkelig hva medmenneskelighet, tilpasningsdyktighet og positivitet er.

Det var en påminnelse om hvor sterkt fellesskap kan være når hverdagen plutselig blir snudd på hodet. For selv om de lokale og de vi bodde hos opplevde en naturkatastrofe, satt de menneskene rundt seg høyere enn de materielle tingene.

Ghana ble landet som overrasket meg mest og ble den største kontrasten fra hverdagen i Norge. Ingen av de andre semestrene kan egentlig sammenlignes med opplevelsen av å bo der.

Jeg ble møtt av nysgjerrighet, latter og mennesker som mer enn gjerne ønsket å dele kulturen sin. Som obroni (hvit utlending) var jeg synlig overalt, noe som var uvant, men som førte til flere møter med mennesker jeg ellers ikke ville blitt kjent med.

Det som kanskje gjorde størst inntrykk, var den avslappede holdningen til alt. Ting ordner seg. Vi deler det vi har, og vi har et ansvar for alle rundt oss. Den roen og fellesskapsfølelsen håper jeg virkelig jeg kan ta med meg videre.

Når jeg ser tilbake på de fire semesterne, er det ikke nødvendigvis de spektakulære opplevelsene jeg husker best. Det er menneskene, samtalene, kulturen og de små øyeblikkene som ga meg nye perspektiver.

Jeg dro ut for å oppleve verden, men kom hjem med et annet syn på mennesker, utvikling og privilegier, og på hva som egentlig betyr noe.