En smak av kaffe, kultur og fellesskap

På kursene lærer du å lage de ulike typene og får et innblikk i kaffekulturen i Vietnam. En av tingene på min "bucket list" var å delta på et slikt kurs.

Da det finnes mange forskjellige slike kurs, ble jeg litt usikker på hvilket jeg skulle velge.

Jeg ønsket å finne et kurs som både ga meg muligheten til å lære og smake, men om mulig bidro til lokalsamfunnet. Etter litt søking fant jeg Sữa Tasting Café.

Sữa Tasting Café er både en kafé og en restaurant, og de arrangerer kaffekurs og lanternekurs.

Årsaken til jeg valgte dette var fordi de har et mål om å bidra med arbeidsplasser til mennesker med funksjonsnedsettelser og donasjoner til barn i lokalmiljøet som ikke har tilstrekkelig tilgang til mat.

De har et ønske om at alle skal kunne bidra i arbeidslivet, noe som jeg syntes er utrolig fint og viktig! Spesielt i et land hvor kunnskap om funksjonsnedsettelser ikke er så tilgjengelig.

Før kaffekurset bestemte Hilma og jeg oss for å spise på restauranten som drives av de samme menneskene.

Her ble vi møtt av smilende ansatte og ble servert god mat og drikke til en rimelig pris.

Flere av de ansatte var døve, stumme eller hadde andre funksjonsnedsettelser, så bestillingen vår skrev vi ned på en lapp. Maten kom fort og var smakfull.

Når vi lærer om utvikling på skolen, er det fint å kunne bruke den kunnskapen i praksis og faktisk støtte lokalmiljøet.

Vi får bo i og oppleve Hoi An, og blir godt tatt imot av alle her, så det er fint å kunne gi noe tilbake og prøve å bidra.

Etter måltidet gikk vi til et hus litt bortenfor restauranten, hvor kurset skulle avholdes. Vi ble ønsket velkommen med te og en kort introduksjon.

Introduksjonen handlet om de to vanligste kaffebønnene i Vietnam, hvor de dyrkes, hvordan de smaker og hvordan skille de og generelt om landets kaffehistorie.

Vi fikk blant annet høre historien bak den berømte egg-kaffen. Den oppsto etter andre verdenskrig da melk var mangelvare. Ved å bruke egg fant de en kreativ løsning, som i dag er blitt en del av den særpregede vietnamesiske kaffekulturen.

Etter introduksjonen kom selve høydepunktet: kaffelagingen!

Den første kaffetypen vi prøvde å lage var vietnamesisk drip coffee, en ganske sterk kaffe som er perfekt for oss som liker sterk kaffe!

Mens vi ventet på at kaffen sakte skulle dryppe ned i glasset ble vi fortalt at dette er den tradisjonelle måten å gjøre det på.

Det er likevel stort sett kun de eldre som fremdeles gjør det på denne måten, mens de yngre ikke har tålmodighet til det, og heller reiser ut og kjøper kaffe. Dette kunne jeg forstå, fordi prosessen tok fem minutter, og dryppene kom sakte.

Videre stod saltkaffe for tur. Det høres kanskje ut som en merkelig kombinasjon, men denne kombinasjonen av ingredienser gir en rund og overraskende balansert smak.

Dette er den kaffen jeg ofte velger på vei til skolen. Den er søt, men på grunn av saltet så er den ikke like søt som mange av de andre kafeene i Vietnam.

Den tredje kaffetypen var kokosnøtt-kaffe – søt og kremete, nesten litt som en dessert i flytende form. For å veie opp for det søte fikk vi smake Saigon-kaffe som er kjent for å være sterk (sammenlignet med annen vietnamesisk kaffe).

Til slutt var det egg-kaffen, og da kunne vi velge mellom kaffebase eller kakao.

Mens vi drakk egg-kaffen, fikk vi servert frisk frukt og hvert vårt diplom. For å runde av kurset fikk vi prøve å lage vår egen røkelse som vi også fikk ta med hjem.

Kurset var en god miks av lærerikt, gøy, og ikke minst mye gode kaffe. For meg ble dette en utrolig fin opplevelse, og jeg satt igjen med en god følelse!